Miljødirektoratet fattet også et annet vedtak om felling av ytterligere to ulv utenfor sonen. Begrunnelsen for dette vedtaket er blåkopi fra vedtaket fattet i januar. I disse vedtakene tar Miljødirektoratet en avgjørelse om at det i seg selv er ønskelig med færre individer av en kritisk truet art -  uten å ha noen hjemmel verken i naturmangfoldloven eller i Bernkonvensjonen for å gjøre dette.

Bernkonvensjonen forbyr felling av individer fra arter som er oppført i vedlegg II i konvensjonen, slik ulven er. Felling tillates kun unntaksvis i individuelle tilfeller, som innebærer sak-til-sak vurdering av skadepotensial. Men hadde Miljødirektoratet egentlig gjennomført en slik vurdering?

I begge vedtakene vurderte myndighetene at skadepotensialet oppstår med en gang det er nærvær av ulv i prioriterte beiteområder. Miljødirektoratet tillot også fellingen bare kort tid etter ulvesporene ble registrert for første gang.

Etter NOAHs mening ser det heller ut som en mekanistisk anvendelse av begrepet ”skadepotensial” enn situasjonsbasert sak-til-sak vurdering. Det betyr rett og slett at myndighetene bruker tilstedeværelsen av ulv utenfor ulvesone som en generell grunn til å skyte ulv.

Dette har ført til den absurde situasjonen at Bern-konvensjonen ikke er anvendbar for 95% av norsk territorium – for her er det ikke "ulvesone". Ulver kan, i nesten hele Norge, skytes kun basert på deres tilstedeværelse, og ingen andre løsninger til å forebygge skade vurderes.

Det er også bemerkelsesverdig at myndighetene totalt ignorerte et av argumentene i NOAHs klage – genetikken til de felte ulvene. Stortingsmeldingen fra 2016 oppfordrer myndighetene å ”søke å fastslå genetisk status for de individer som vurderes felt”.

Derfor skulle Miljødirektoratet undersøkt om noen av ulvene kunne være ”genetisk verdifulle” – noe de ikke gjorde. Det viser at dagens miljøforvaltning ikke bryr seg verken om Grunnlovens miljøparagraf eller om internasjonale forpliktelser for å ivareta genetisk mangfold av artene på lang sikt.

Det ser ut til at den eneste motivasjonen for vedtakene har vært å "regulere" den norske ulvebestanden ned – på tross av at det ikke er noen lovlig hjemmel for dette når det gjelder dyr som hører til en kritisk truet bestand.

NOAH vil fortsette å sende inn klager på de svært tynt begrunnede, og slik vi ser det ulovlige, fellingsvedtakene av ulver utenfor ulvesonen – selv om ulvene gjerne blir felt før klagene våre i det hele tatt vurderes.