– Kommunene i Vesterålen går så det suser

Sortland Høyres Beate Bø Nilsen skriver i et innlegg på VOL at det går godt i vesterålskommunene, blant annet fordi stortingsflertallet har satset på kommunene i de siste statsbudsjettene.

Kommunestyrerepesentant Beate Bø Nilsen i Sortland Høyre.  Foto: Gaute Bergsli

Meninger

I Vesterålen går kommunene så det suser.

I 2016 hadde:

• Andøy kommune et overskudd på ca. 13,8 millioner.

• Sortland kommune hadde et overskudd på 16,6 millioner.

• Bø kommune hadde et overskudd på ca. 2,7 millioner.

• Hadsel hadde et overskudd på ca. 1 million.

• Øksnes hadde et lite underskudd, men har for første gang på mange år klart å sette av midler til disposisjonsfond, til sammen 3,45 millioner kroner, noe som er veldig positiv.

Den bedrede kommuneøkonomien de siste to årene har flere årsaker:

• Flertallet i Stortinget har satset på kommunene i statsbudsjettene. Dette viser at kommunene ikke er blitt "sulteforet" eller opplever "nedskjæringer".

• Skatteinntekter ble høyere enn forutsatt både i 2015 og 2016. Dels fordi nedturen i norsk økonomi ble litt mindre alvorlig enn fryktet. Mange bedrifter og næringer utenfor oljesektoren har klart seg godt selv om oljesektoren har hatt en nedtur. Og dels fordi det også har vært noen ekstraordinære skatteinntekter. Dette er inntekter som er kommet som en bonus på toppen av de andre inntektene, men som man ikke kan regne med at vil gjenta seg over flere år.

• Kommunene har selv tatt ansvar og gjennomført ulike tiltak som har gitt dem bedre økonomi. De beholder selv gevinstene og kan bruke disse på å bedre tjenestetilbudet i kommunen, fjerne eiendomsskatt eller betale ned på gammel gjeld m.m.

Nye oppgaver for kommunene

Norge har endret seg siden kommunegrensene ble trukket, og vil endre seg fremover. Kommune-Norge står overfor mange utfordringer de neste tiårene. Disse utfordringene går ikke over – vi blir flere, eldre og har større krav. Skal vi sikre sterke velferdskommuner i fremtiden, trenger vi større kommuner som har nødvendig kompetanse og ikke minst kapasitet.

Kommunene og fylkene står foran store endringer. Det skal bli færre og større kommuner. Det foreslås at 118 kommuner blir slått sammen til 46 nye kommuner innen 2020. Fylkene skal gå fra 19 til ca. 10 stk.

Med et ønske om at kommunene skal bli sterkere og at lokaldemokratiet skal bestemme mer over seg selv, ha mer makt og mer ansvar, flyttes nå flere oppgaver til kommunene. Norske kommuner har et stort ansvar for viktige velferdstjenester og for utvikle vårt lokalsamfunn. De er nærmest til å gi gode tjenester og kjenner best innbyggerne.

Det foreslås lovendringer som gjør at oppgaver kan overføres til kommunene.

Dette gjelder:

• Vigsler som i dag utføres av domstolene.

• Ansvar for å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning.

• Kollektivtransport kan overføres til store kommuner som ønsker det.

Kommunene har allerede fått mer ansvar for flere områder:

• Arealsaker.

• Motorferdsel i utmark.

• Små vindkraftanlegg.

• Frivilligsentraler.

Der er flere oppgaver som man ønsker overført til kommunene:

• Overføring av tannhelsetjenesten.

• Barnevern.

Noen oppgaver er tett knyttet til kommunale oppgaver og kan løses bedre når disse har en sammenheng. For eksempel har de aller fleste som mottar tannhelsetjenester fra det offentlige nær kontakt med kommunen fordi de går på skole eller er på sykehjem, da kan tjenesten bli bedre når kommunen overtar ansvaret.

Så kan noen si at dette ikke er nok, men dette er første steget til nye og spennende oppgaver for kommunene. Og det vil komme mer.

Beate Bø Nilsen, Sortland Høyre