«Vi har fått våre illusjoner knust. Det er smertefullt å miste tilliten til systemet og politikerne. Livet kan aldri bli helt som før».

Linjene er hentet fra en 17.mai-tale i 2017. En festtale? spør du. Nei, langt ifra. Ikke en festtale lik dem vi forbinder med feiringen der man hyller demokratiet, friheten, samholdet, framtid og historisk trygghet. Ikke en festtale som ser oppvekstmiljøet for barn og unge som et fundament i ethvert samfunn, lite eller stort. Ikke en festtale som tegner bilder tuftet på grunnprinsippene i enhver samfunnsbygging og der basisen er identitet og nærhet.

Nei, linjene er hentet fra en tale som på selveste nasjonaldagen gir en skremmende virkelighetsbeskrivelse av det vi for inntil få måneder siden visste var et livskraftig - og trodde var et trygt -  samfunn. Vi befinner oss på Andøya, et sted i nord som norske maktpolitikere vendte tommelen ned for. Den inviterte ikke til fest, talen til Hilde Flobergseter, den oppfordret til kamp, tross nederlagsfølelsen.

«Vi forstår ikke hva som ha skjedd! «Hangarskipet» i det norske forsvaret settes på land? Vi har fått knust våre illusjoner. Er det dette som er demokratiet vårt»? Talerens beskrivelser av prosessen rundt nedleggelsen av flystasjonen er en manifestasjon på at her er et helt samfunn i opprør over det som blir betraktet som et svik. Og enda verre blir det når ingen fra regjeringen og Arbeiderpartiet vil møte befolkningen ansikt til ansikt. Da er det snakk om enorm skuffelse og visshet om at det vil ta tid for å bygge opp tillit, hvis det i det hele tatt lar seg gjøre.

«Jeg er glad for at vi har fått gode tilbakemeldinger fra regjeringen om bevilgninger til omstillinger for Andøy-samfunnet» sier Høyres førstekandidat i Nordland, Margunn Ebbesen til Bladet Vesterålen. Hun legger til at ordfører Jonni Solsvik (H) har ingen grunn for å være skuffet.

Ja vel, så vet vi det. Men i dette konkrete tilfellet kan jeg ikke med min beste vilje se det på annen måte enn at Ebbesen slett ikke står opp for Andøysamfunnet, men for egen regjering. Og vi skal ha det helt klart for oss at Ebbesen er førstekandidaten for et parti som setter seg mål å fortsatt bekle taburettene i regjeringsbygget. Ebbesens holdning er soleklar: Legg ned flystasjonen, så finner vi noen millioner til omstilling. Vi bør virkelig spørre oss selv om denne politikken gir oss et trygt valg. For hva blir neste?

«Vi har fått støtte, og det til gangs av mer enn 20 tusen rundt omkring i hele landet og sågar utenfor landegrensen også. Det er denne støtten som har gjort at vi holder ut og kjemper videre for det vi tror på».

17. mai-talen bygger på det vi forbinder med demokratiets grunnsetninger: Folkemeningen skal ikke kunne overses! Men så skjer det likevel gang etter gang at parti som til og med kaller seg sosialdemokratiske blåser i hva folk mener. Angrepet mot Andøya fra Høyre, FrP og Arbeiderpartiet bør med rette sette en støkk i folk og få store konsekvenser for partiene.

«Denne saken har aldri dreid seg om «bare» 5000 på ei øy langt ute i havet. Det har dreid seg om hva bemanningen på flystasjonen har betydd for hele landet gjennom 60 år! Derfor verner vi dem!» Hilde Flobergseters tale har et tungt alvor over seg.

Knuste illusjoner til tross: Siste ord er ikke sagt.

Torleif Engan, Sørfold