I en rekke aviser stiller Sp sin landbrukspolitiske talsmann Geir Pollestad spørsmålet « Er bønder grådige?».

Vi har aldri, og kommer heller aldri til å bruke et sånt begrep på en av de viktigste yrkesgruppene vi har i samfunnet vårt. At vi har en norsk matproduksjon over hele landet, med god dyrevelferd og stolte bønder, gir oss et fortrinn vi og mange med oss er veldig glade for. Dette ønsker vi i Høyre å ta vare på og videreutvikle.

Mye går bra i norsk landbruk for tiden, i motsetning til de åtte årene med rødgrønt styre da Sp styrte landbruksdepartementet og hvor alle piler pekte i gal retning.  Store arealer gikk ut av produksjon, rekordmange bruk ble lagt ned. Importen økte og selvforsyningsgraden gikk ned. Bøndene protesterte og aksjonerte da – som nå.

Nå er det optimisme og fremtidstro i næringa. Spådommen om at det ble slutt på norsk fårikål med Erna som Statsminister er gjort kraftig til skamme.

Produksjonsvolumet av norsk mat øker. Selvforsyningsgraden stiger.  Veksten i omsetning av lokalmat er 2,5 ganger større enn i resten av dagligvaremarkedet.  Reduksjon i antall jordbruksbedrifter er lavere og arealavgangen flater ut. Import av forråvarer er redusert og utviklingen i produktiviteten er god. Det er stor investeringsvilje i næringen og rekordmange har nå søkt landbruksfaglig utdanning.

Jordbruket har hatt en inntektsøkning fra 2014 til 2017 på 18,1 %. Lønnsutviklingen for andre grupper i samme periode ligger an til å bli på 7,1 %. Lønnsveksten i jordbruket har altså vært mer enn det dobbelte av andre grupper. Jordbrukets krav var på 3 ganger så mye som for andre grupper.

Under forhandlingene var Staten villig til å strekke seg til 550 millioner. I tillegg ble 130 millioner i ubrukte midler lagt inn, totalt 680 millioner. I tillegg er det et stort markedspotensial ved å få balanse i sau/lam og svineproduksjonene, anslått av budsjettnemnda for landbruket til 350 millioner kroner.

Dette svarer på Stortingets inntektsmål som er:

«Å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet og at markedstilpasning er en forutsetning for inntektsutviklingen».

Organisasjonene godtok i 2015 og 2016 oppgjør som var lavere enn årets tilbud.

Nei, Geir Pollestad, vi mener ikke at norske bønder er grådige. En inntektsøkning på mellom 18 og 20 prosent over 4 år viser denne regjeringens vilje til å redusere inntektsgapet og satse på et fremtidsrettet jordbruk i hele landet.

Ingunn Foss, landbrukspolitisk talskvinne Høyre og Jonny Finstad, fylkesleder Nordland Høyre