Dette handler ikke om at noen er født med stålhelse og genetisk bedre forutsetninger enn andre og ser ut til å tåle alt livet byr på, mens andre har medfødte lidelser, eller blir syk eller skadet av ting de ikke selv kan noe for. Helseforskjeller og hvordan det fordeler seg i befolkningen kan vi gjøre noe med hvis vi vil.  Da må vi ikke lager systemer som garanterer at forskjellene blir større enn de trenger å være.

Tannhelsereform

Et godt eksempel på hvordan sosial ulikhet fører til helseforskjeller, er tannhelse. Når man går til tannlegen må man som voksen dekke hele regninga. Folketrygden setter et absolutt tak for hvor store utgifter hver av oss selv må dekke når det gjelder alle andre deler av kroppen, men ikke for tennene. Den som får alvorlige tannskader på grunn av sykdom eller ulykke, kan bli sittende med en regning på mange titalls tusen kroner. Det sier seg selv at ikke alle har råd til dette. Uføre, arbeidsledige og lavtlønte kan derfor bli gående med smertefulle og hemmende tannskader i lang tid, slik at skadene forverres. For ikke å snakke om hvor sosialt hemmende å f.eks. mangle tenner oppleves. Dette er uakseptabelt, derfor vil SV utjevne forskjellene bla ved å innføre et egenandelstak på 2500 kroner på tannbehandling. Slik vil vi utjevne forskjellene med de økonomiske og helsemessige konsekvensene dette gir for de som ikke har råd til å betale for nødvendig tannbehandling.

Psykisk uhelse

Psykisk helse er et annet viktig område som krever ekstra innsats i årene som kommer. Også her ser vi at forskjellene systematisk blir forsterket. Psykisk helse blir underprioritert, og der rus er involvert har vi særlige utfordringer. Dette både med tanke på å forebygge at et rusmisbruk får utvikle seg, og i etterkant av eventuell spesialisert behandling med tanke på et godt ettervern.

SV går til valg på å styrke både lavterskeltilbud og behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten for de mange som i dag har psykiske helseproblemer av en eller annen årsak.

Flere helsesøstre vil sikre at barn og ungdom får tidlig tilbud om hjelp.  SV vil også innføre skolepsykolog på alle videregående skoler. Vi vil øke bemanningen, og innføre omreisende tilbud til de som har vanskeligheter med å bevege seg ut i samfunnet. Vi vil gi gratis psykologhjelp til alle under 25år og sørge for en opptrapping av tilbudet til alle grupper.

Barnefattigdom

Folkehelsas viktigste mål er å redusere at sosiale forskjeller i befolkningen blir for store, her har storsamfunnet en en stor oppgave i å hjelpe barn og  ungdom som vokser opp i fattigdom. Under sittende regjering er det nå blitt et hundre tusen barn som er definert til å leve under fattigdomsgrensa i Norge. 100 000 unger i et av verdens rikeste land! 100 000 barn og unge som ikke opplever å få tilgang de samme mulighetene som vennene sine, som har foreldre som bekymrer seg for at husleia kan betales, om det er penger igjen til å dekke barnas fotballtrening neste måned og om barna har råd til å ta med bursdagspresang til selskap de er invitert til.

Mange barn og ungdommer lever i dag i familier med en vedvarende presset økonomisk situasjon som forskningen slår fast vil gi langsiktige konsekvenser som økt risiko for fysisk og psykisk helsesvikt i voksen alder. Både nasjonalt og internasjonalt er det bred enighet om den direkte sammenhengen mellom økonomisk ulikhet og opplevd utenforskap i tidlig alder. Det medfører alvorlige helsekonsekvenser . SV går derfor til valg påøke og målrette barnetrygden. Dette er et tiltak som vil kunne løfte en forholdsvis stor andel barn ut av å en situasjon med vedvarende fattigdom.

Lik rett til  helsetjenester

SV vil også innføre en sykehusreform som styrker sykehusene uansett hvor de ligger. I stedet for å sentralisere til de få, vil vi bruke hele landet. Bedriftsmodellen som dagens helseforetakdrives etter, må erstattes med normal offentlig drift. Sykehusene skal være underlagt demokratisk, folkevalgt styring.

SV går til valg på å få på plass en tillitsreform, der man gir helsepersonell på alle nivå tillit til å ta de avgjørelse de er utdannet og trent til å ta. Slik vil vi fjerne unødvendige kontrollregimer og stoppeklokkebehandling.  Det er ikke budsjettene, men behandlingen som skal stå i sentrum. Det er den eneste måten vi kan få et rettferdig helsevesen som minsker forskjellene og forebygger framfor å reparere slik samhandlingsreformen forutsatte og i tråd med folkehelselovgivningen.

Helsa i befolkningen fordeler seg ulikt, og derfor er det ekstra viktig at staten tar ansvar for at forskjellene blir så små som mulig. Både gjennom å styrke den helsefremmende og forebyggende tiltakskjeden i kommunene og gjennom å sørge for at habilitering og rehabiliteringstjenester styrkes fremover. Målet at alle skal beholde god helse gjennom et langt livsløp, og få hjelp tidlig til å gjenvinne helsen raskt, hvis den først går tapt. Skal det la seg gjøre må man erkjenne at også god helsepolitikk for hele befolkningen handler om fordeling.