Rita Lekang, stortingskandidat for Arbeiderpartiet, og Rune Krutå, hovedtillitsvalgt IE ved Alcoa Mosjøen, har i et innlegg, som har stått i en rekke aviser,  gått til angrep på en artikkel jeg skrev i Dagens Næringsliv (1.juli), der jeg argumenterte for å fjerne subsidiene til kraftkrevende industri, herunder CO2-kompensasjonen. Det er selvsagt greit at Lekang og Krutå er uenig med meg, men det grenser til uredelighet når de forsøker å etterlate inntrykk av at det jeg mener, automatisk er noe også Høyre og Fremskrittspartiet mener. Alle som følger med på dette feltet, vet at Høyre/Frp-regjeringen nylig har lagt frem den første industrimeldingen på mange tiår, og at kutt i støtteordningene til kraftkrevende industri overhodet ikke var et tema i meldingen. Et bredt flertall på Stortinget, inkludert Høyre og Frp, ba regjeringen jobbe for å videreføre ordningen med en CO2-kompensasjonsordning som er «til gunst og gir forutsigbarhet for norske industrivirksomheter». Norsk Industri konkluderte med at «CO2-kompensasjonsordningen (er) sikret også etter 2020».

Jeg er uenig med flertallet på Stortinget, og jeg tar gjerne en diskusjon om det jeg står for. Men det er altså noe helt annet enn Høyre og Frp står for.