Nord-Norge er blitt en nasjonal vekstmotor, takket være hav- og sjømatnæringen, industri og turisme. Vesterålen er intet unntak.

Pilene peker oppover på de fleste felt, bortsett fra befolkningsgrunnlaget.

Trenger tilflyttere

Til tross for vekst i folketallet, blir vi stadig eldre. Det er en sammenheng mellom befolkningsvekst og økonomisk vekst. Men skal økningen gi full uttelling trenger vi også tilflytting av unge.

Vi må gjøre oss attraktive for våre ungdommer som har dratt ut for å studere, slik at de kan vende hjem med sin tillærte kompetanse. Vi må også gjøre oss fristende slik at unge generelt vil bosette seg her.

Høyres Roar Wessel Olsen mener at Vesterålen må bli flinkere til å framsnakke seg selv. Foto: Silje Helene Nilsen

Kommunene må bli bedre på tilrettelegging. Altfor ofte opplever vi at kommuner problematiserer utvikling og vekst.

Man må legge til rette for at folk kan bygge seg egne boliger, og at bedrifter får etablert seg uten årelang søknads- og saksbehandlingstid.

Jeg kan ikke påberope meg for mye innsikt i Hadsels byggesaker. Men jeg tror det virker avskrekkende på bolysten når det oppfattes som at det har gått prestisje for kommunen i å nekte en barnefamilie utbygging av sitt hjem. På samme vis tror jeg det ikke gavner attraktiviteten til Sortland at formannskapet stort sett sier nei i fradelingssaker.

Vi må framsnakke regionen

Videre har det forundret meg stort at enkelte ordførere har gjort det til en egen kunstart å svartmale Vesterålens situasjon, i sin iver over å selge inn sin alternative politikk.

Skal man selge noe, hjelper det å fremstille dette som noeattraktivt. Ønsker man tilflytting til sin kommune, hjelper det ikke med overdreven retorikk på elendighetsbeskrivelser. På Sortland vedtok flertallet i kommunestyret for en tid tilbake en uttalelse om at kommunen ble sultefôret av staten. Dette til tross for at man i årevis, både før, etter og samme år, gikk med millionoverskudd. Hvilke signaler man ønsket å gi potensielle tilbakestrømmere med dette, er for meg uforståelig.

Da Nasjonal transportplan ble lagt frem, ble det klart at Hålogalandsveien lå inne. Enkelte lokalpolitikere og deler av media rykket ut og reduserte det viktigste samferdselsprosjektet i regionen siden bruene, til noe halvnært en fiasko. Bakgrunnen var at enkelte armer i prosjektet ikke var tatt med. Til tross for at veien blir den største samferdselssatsingen gjennom tidene i Nord-Norge, samt viktig for utviklingen av Vesterålen.

Når regionen ensidig fremstilles som et ødeland, glemt og herjet av storsamfunnet, så virker ikke dette motiverende på tilflyttingen.

Vi har mye å være stolte av, og noen utfordringer å jobbe med i Vesterålen.

Det er faktisk mulig å argumentere for endringer uten først å måtte male sitt hjemsted utrivelig.