I 2010 la Norsk industri, NITO og Naturvernforbundet (NF) fram rapporten «Krafttak for riktig kraftbruk». Det var en plan for en mer grønn og klimavennlig energi- og industripolitikk.

Den viste at energiøkonomisering og effektivisering ville gi det klart beste resultatet. På landsbasis vil en slik ny energipolitikk skape mange titusener nye arbeidsplasser.

I rapporten blir begrepet «kortreist kraft» lansert for første gang. De skriver bl.a. følgende: «Bruk av "kortreist kraft" vil redusere behovet for kraftledninger og redusere energitapet i overføringsnettet. Dette kan gjøres ved at kraftkrevende virksomhet etableres i områder med stort kraftoverskudd.» Nordland trekkes fram som eksempel der det økende kraftoverskuddet kan brukes til produksjon av f.eks. aluminium eller oppbygging av datalagringskapasitet, framfor at det bygges en kostbar kraftledning sørover med påfølgende naturinngrep.

I dag leverer 1500 vannkraftverk 96 prosent av strømmen vår. Mange av dem er gamle og har behov for investeringer til fornying og rehabilitering. Når de først skal rehabiliteres, vil det lønne seg å ta i bruk mer moderne teknologi og nye løsninger som utnytter vannet enda bedre.

Vannkrafta er helt avgjørende for å erstatte fossil energibruk på mange samfunnsområder. Den legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Til tross for dette skattlegges fornybar vannkraft hardere enn olje og gass. Da hjelper det lite at Stortinget framhever vannkraftas viktige rolle i energimeldingen og industrimeldingen, og støtter at reinvesteringsbehovet de neste 40 årene er mer enn 100 milliarder kroner.

Finansminister Siv Jensen uttalte tidligere i år at petroleumsskattesystemet er investeringsvennlig og at det ikke er ønskelig med samme tilnærming for vannkraft. I motsetning til dette har Riksdagen i Sverige besluttet å fjerne all særskatt på vannkraft for å bidra til nødvendige oppgraderinger av gamle kraftverk.

Rødt mener det er nødvendig å endre beskatningen slik at den fremmer grønne investeringer. Et eksempel er at oppgradering av et 70 år gammelt kraftverk i Buskerud vil gi 20 prosent økning i energiproduksjonen. Dette alternativet gir best samfunnsøkonomisk resultat, men dagens beskatning gjør det til et tapsprosjekt.

De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats av driftsresultatet på 58 prosent og oppover. I skattegrunnlaget gis det ikke fradrag for rentekostnader, bare et svært lavt skjermingsfradrag. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen.

På Stortinget vil Rødt arbeide for å fjerne skattefordelene til petroleumsindustrien, og endre beskatningen på vannkrafta slik at det stimulerer til oppgradering av gamle kraftverk og en mer grønn og klimavennlig energi- og industripolitikk.