Teksten ble først publisert i Andøypostens spalte "På en fredag".

Hvordan hadde Norges forsvar sett ut hvis vi ikke var en olje-nasjon? Hvordan hadde forsvaret vårt sett ut om pengesekken allerede var knytt igjen på 1% av BNP? Hadde vi da disponert midlene på samme vis som i dag eller hadde vi tenkt annerledes?

I en kronikk i forrige uke la Stortingskandidat Tonie C. Sannes og jeg fram ideen om en lavbudsjettutredning for forsvaret. Det høres kanskje ut som ren galskap. Men ideen er ikke ny – og den er heller ikke vår. Hvordan kan et forsvar driftes på et lavbudsjett? Er det ikke en selvmotsigelse i seg selv?

I dag drifter Forsvaret dyrt og dårlig på mange områder, er min påstand, men jeg støtter meg på Forsvarssjefen selv, som mener vi ikke har et godt nok forsvar, til tross for at de er godt med penger i systemet. Egentlig er det jo en fallitterklæring som han burde ta konsekvensen av, men det ser ut til å ikke berøre han som leder.

En lavbudsjettutredning er ment å sette fokus på dette. Det hjelper ikke å kaste mer penger inn i systemet uten å ha en mye tydeligere foredling av ansvar eller la tec.folka leke seg i godtebutikken. Som et eksempel på dette ble det jo foreslått i FMR at Orion skulle erstattes med droner - kanskje av typen MQ-4C Triton, som aldri har operert i arktiske strøk eller i områder med liten satellittdekning skal vi legge til grunn at de skulle overvåke Norges interesser helt nord i Barentshavet. Dette var altså Forsvarets eget forslag FMR. Kostnadsmessig, svært usikkert med et resultat som også er svært usikkert, på linje med å flytte MPA fra Andøya til Evenes. Istedenfor blir det panikkbestilt P8 Poseidon som skal fases inn før P3 Orion burde kunne fases ut.

En lavbudsjettutredning må også sees i sammenheng med systemet om internfakturering mellom FLO, FBT, FMA m.m og de operative systemene, det heter vel på flott New Public Management. Dette er en ren politisk modell som ble innført på 90-tallet, hvor tjenester mellom leddene skulle betales for å bli utført –flytting av penger. Det kan da fort bli slik at det er intern fordeling av budsjett mellom leddene som definerer hvilket materiell og personell som skal prioriteres. Ikke hva som gir mest og best mulig forsvar for hver krone.

Det er på tide å ta en stor runde på om den modellen er bærekraftig forsvarsmessig og økonomisk. Det er for eksempel ren galskap at det må iverksettes øvelse «Øvelse vedlikehold», som har pågått de siste ukene, for at grunnleggende militært utstyr skal være reparert og vedlikeholdt. Da er det noe galt i systemet vi må rette på.

En lavbudsjettutredning må også se på forhold mellom ledelse og operativitet. Selv Robert Mood nevnte dette i sitt åpningsinnlegg under forsvarsdebatten her i Andøy. Han kalte det et «topptungt» forsvar. Skal vi ha mange ledere på topplønn eller skal vi ha flere operative folk som kan gjøre en god jobb med faktisk drive et operativt forsvar?

Orlogskaptein Krabberød har i en kronikk i Bergens Tidende fra 2015 beskrevet denne utfordringen slik:

«For å ha råd til det hotteste og flotteste av forsvarsmateriell, skvises nå Forsvarets menneskelige ressurs — vi som tross alt skal komme opp med de geniale ideene for hvordan utnytte fartøyene og flyene i møte med en intelligent motstander. Vi som skal være i stand til å vedlikeholde det kompliserte, høyteknologiske materiellet. Dette er problematisk, for historien har vist oss at å ha den beste teknologien ikke er garanti for seier, noe den stadig pågående krigen i Afghanistan er et eksempel på.»

I en lavbudsjettutredning mener jeg det også er interessant å se på sammenblandingen mellom Forsvaret, innkjøpspraksis og forsvarsindustrien. Jeg tror at industrien er med på å drive teknologi-jaget og dermed kostnader - uten at Norge nødvendigvis får noe bedre forsvar. Spørsmålet er om vi kan ha et like bra, kanskje bedre forsvar, dersom vi satser mer på folk og mindre på det siste nye av utstyr?

Man kan kalle en slik utredning hva man vil. Poenget med utredningen er å se om det finnes et annet spor for Forsvaret enn dagens «dyrt, stort & stealth» (Krabberød 2015). Ikke bare se framover i det samme sporet.