Spør du Kvinnefronten, får du et klart ja på spørsmålet om abortsaken er tapt. De tenker at abortsaken først og fremst handler om en rett som kvinnene har fått kjempe frem, og som de slett ikke er villig til å gi fra seg. «Kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp», er et av deres slagord.

Men er det så enkelt? Er det ikke et annet individ inne i bildet også? Og kan det være at det er dette individet abortsaken dypest sett handler om?

Jeg vil be deg om å være med på et lite tankeeksperiment. Tenk deg at det var mulig å reise i tiden, og du bestemmer deg for å ta en reise tilbake til en dag ca. åtte måneder før du ble født. Plutselig sitter du i stuen hjemme hos foreldrene dine, og du hører at de er midt inne i en opphetet diskusjon. Temaet de snakker om er abort. Plutselig går det opp for deg at det er ditt liv og din framtid de snakker om. Hva ville du ha svart dersom de hadde spurt deg om din mening?

Jeg er gammel nok til å huske debattene og striden som var tilbake i 1978 da vi fikk vår nåværende abortlov. Den ble vedtatt med bare en stemme overvekt. «Det er ikke så farlig», sa mange, «det dreier seg bare om en celleklump». Men stemmer dette med biologien?

Kanskje er det på sin plass å komme med noen biologiske fakta: Når fosteret er 2-3 uker, begynner hjertet å slå. Når det er 7-8 uker, begynner det å bevege fingrer og tær, og når det er 12 uker, begynner det å suge på fingeren. Og da vil jeg be deg svare meg ærlig på dette spørsmålet. Har vi å gjøre med en celleklump eller et bitte lite menneske?

Skaperen har laget det slik at alle vi som bor på jorden har noe til felles. I ca. ni måneder i starten av livet hadde vi den samme boplassen, like under hjertet til vår mor. Han laget det slik for at vi alle skulle få en trygg og god start på livet, beskyttet av mor sin sterke omsorg og kjærlighet.

Men nå er det blitt slik at dette som skulle være det tryggeste stedet på jorden, har blitt det mest utrygge. Det kan vi ikke leve med.

Men hva med alle de jentene og kvinnene som er blitt gravide og som er i en vanskelig livssituasjon? Det er viktig at de ikke blir stående alene med dette.

«Ja til livet» er en holdning som igjen trenger å få gjennomsyre hele samfunnet vårt, slik at omgivelsene og storsamfunnet kan gi kvinnene all mulig hjelp og støtte til å føre frem barnet.

Skuespilleren Benedikte Lindbeck sier det slik i en video som er laget av organisasjonen Menneskeverd: «Da jeg ble gravid, var det ingen som støttet meg da jeg ville beholde barnet. I over 20 år har jeg sørget over barnet jeg aldri fikk møte. Jeg skulle ønske det hadde vært noen der som jeg kunne snakke med, og som hadde informert meg om hva en abort innebar. Noen som hadde gitt meg troen på at dette kunne jeg klart alene», sier hun.

Vi i Partiet De Kristne (PDK) vil føre kampen for de svakaste av de svake, barnet i mors liv. Vi tenker at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskeretter. Nå har vi som mål å komme inn på Stortinget slik at vi også kan føre denne kampen der, og vi håper at du kan tenke deg å hjelpe oss med det.

Gi din stemmer til PDK og du er med å gjøre en forskjell for det ufødte liv. Godt valg.