Det er første gang jeg skriver et innlegg om fiskeripolitikk i en avis, men etter denne valgkampen klarer jeg ikke la være.

Jeg er oppvokst ved kysten, har familie som har drevet med fiskeri gjennom mange generasjoner, og forsøker derfor å få med meg så mange fiskeripolitiske debatter som mulig.

Også i denne valgkampen har jeg fulgt med, og jeg landet med å stemme på venstresida som vanlig, men denne gangen var det bare så vidt.

For det som slo meg mest i denne valgkampen, er hvordan venstresida, med SV i spissen, og «Kystens Tanksesmie» på slep, eller er det omvendt, tegner et så til de grader unyansert bilde av forholdene i nordnorske kystsamfunn. Fiskeripolitikken virker å handle om skurker og helter.

Fiskebåtredere framstilles som egoistiske kapitalister som ikke føler ansvar for lokalsamfunnene eller økologien i havet.

Begynner man å nyansere det hele og se på at rederiene genererer arbeidsplasser i distriktene og slik holder lokalsamfunn i live, pluss rekrutterer ungdom til fiskeryrket gjennom å gi dem lærlingeplasser, kompliserer man bildet.

Billig retorikk selges best. Med billig retorikk er det «fangst» å hente i velgermassen, særlig i miljø der man ikke kjenner til hvordan havfiskeflåten driver og sjelden eller aldri har vært om bord i et større havfiskefartøy.

Kystens tankesmie går til angrep på reder Rolf Tøllefsen fra Husøy og beskylder ham for ulovlig virksomhet på flere området. Han slår tilbake.

Jeg har ingen forutsetning for å mene noe som helst om hva Tøllefsen gjør, men «Kystens tankesmie» (for øvrig et svært visjonært navn) ser jeg for meg bør ha større vyer enn å gå til personangrep på kystbåtredere?

Bør ikke Kystens tankesmie være med på å nyansere bildet av den moderne nordnorske virkeligheta langs kysten?

Under valgsendinga på NRK i går var det en nordnorsk ungdom som uttrykte at «det e blitt trendy å være feskar». Antallet yrkesfiskere er økende og fiskere tjener godt. Vel unt, for yrket er tøft nok.

Havfiskeflåten har begynt å legge til rette for skiftordninger som gjør det lettere å kombinere fiskeryrket med familieliv, og det tas stadig mer miljøvennlig teknologi bruk også om bord på de større båtene. Noen fiskere ønsker et større arbeidsmiljø enn kystflåten gir dem, og det får de om bord i havflåten.

Dette er positive sider ved som svært sjelden kommer frem i polariserte debatter.

Det er en hard kamp om havressursene. Kystflåten opplever at havfiskeflåten forsyner seg av større og større del av kvotene og at struktureringa er blitt et mål i seg selv. Det er viktig å kjempe mot, og derfor lander jeg fortsatt på venstresida når det er valg.

Men om man i kampen om eierskap til ressursene bare er opptatt av å tegne et så negativt bilde av «motstanderne» som mulig, begynner det politiske spillet å bli skittent.

Det tror jeg ikke politikken er tjent med.

---

Dette innlegget stod først på trykk i papirutgaven av Nordlys 13. september.