– Hva er det som gjør regjeringen så standhaftig i å legge ned på Andøya?

– Om tilstanden til Norges forsvar og påstanden fra regjeringen om at alt er rosenrødt og Forsvaret bedre enn noensinne.
Meninger

Først på 1990-tallet begynte nedskjæringene i Forsvaret. Man reduserte antall ansatte og effektiviserte det man kunne. Noe som utover 2000-tallet har medført at man mangler mannskaper både i Sjø- og Luftforsvaret.

Man har problemer med å få båtene seilingsdyktige, overvåkningsflyene (MPA) i luften, og F-16 har man ikke mange igjen av, som er i flybar stand.

I tillegg har besparelsene medført at man ikke har reservedeler nok til reparasjoner, og våpen/ammunisjon er mangelvare i hele Forsvaret. Vedlikehold generelt er fullstendig fraværende, både på utstyr og bygninger.

Man har spart inn, og effektivisert, til man nå er i stor manko av mannskaper og materiell, og etterslepet/underskuddet har bare økt fram til i dag.

2015 kom, med et underbudsjettert forsvarsbudsjett pluss «uforutsette kostnader» av diverse slag, på fregatter, F-35-pakka, helikoptre, Ørland, og så videre, noe som allerede har resultert i et etterslep på milliarder, og midt i dette står forsvarssjefen (FS).

Men FS er fratatt all makt av politikerne, han får bare beskjed om å gi «militære råd» ut fra et forsvar som er «bankrått» og med mange titalls milliarder i etterslep, uten noe lovnad om mer midler.

Så FS legger planene og kommer med «militært råd» ut fra budsjett og tilstand av Forsvaret for to år siden, og med daværende budsjettering og med økningen i prisen for F-35, helikoptre, fregatter, kjøp av flere helikoptre og overskridelser på Ørland, pluss etterslep, ville det ha gitt underskudd på mange titalls milliarder, hvis ingenting ble gjort.

Så dette var utgangspunktet for de «militære råd» som ble gitt, med sine nedleggelser av hele Forsvaret i Nord-Norge.

Og dette var FØR disse 165 milliardene, som nå er blitt 180 milliarder, som kom i langtidsplanen, og lenge før man begynte å snakke om økning til to prosent av BNP til Forsvaret i 2024.

Så FS håpet vel at ved å legge ned det meste av flystasjoner, båter og avdelinger, så fikk han nok penger igjen til å betale F-35 prosjektet, og kanskje få en fregatt eller to på vannet.

Og dette var utgangspunktet for FS da han tilrådde å ha Evenes som enebase for Luftforsvaret i Nord-Norge.

Men han har aldri tilrådd å legge MPA til Evenes, da hans tilråding var, ut fra den økonomiske situasjonen da, å legge ned MPA-virksomheten, med eventuelt noen småfly på Evenes for fiskebåtoppsyn.

Å bygge opp Evenes som fullverdig MPA-base er noe forsvarsministeren og statsministeren har rotet sammen, etter at man hadde bestem at QRA skulle være der i 2012.

Der har de kommet med mange rare grunner til at dette er det beste stedet, grunner som er helt uforståelig for en med militær bakgrunn.

Men FS har vært lojal, og SKAL jo være lojal mot sine arbeidsgivere, så han er diktert til være enig med forsvarsministeren, uansett hvor uenig han måtte være i bestemmelsene.

For å få et riktig bilde av Forsvarets tilstand, hvis langtidsplanen gjennomføres, kan vi jo henvise til dette:

Sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, vurderer å trekke seg i protest om kuttplanene i Heimevernet blir stående, da det i den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret legges opp til at Heimevernet skal kuttes fra 45.000 til 38.000 soldater.

Samtidig skal Sjøheimevernet bort.

Sjøforsvarssjefen Nils-Andreas Stensønes frykter at slagkraften og volumet i Sjøforsvaret blir for liten og vil helst ha seks ubåter, ikke fire som bestilt. Han vil helst beholde korvettene, selv om de er besluttet utfaset. Han ber om fregatthelikoptre.

Han mener nedleggingen av Sjøheimevernet skaper huller i beredskapen.

I en hemmeligstemplet årsrapport slo forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fast at han ikke var i stand til å mobilisere Forsvaret i krise og krig. Beredskapen i blant annet Heimevernet ble vurdert til å være «ikke tilfredsstillende», skriver Klassekampen.

Generalløytnant og tidligere generalinspektør for Hæren, Robert Mood, mener beredskapen i Norge er svekket, og at langtidsplanen for Forsvaret vil gjøre situasjonen verre, og han er også mot flytting av MPA.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde kritiserer langtidsplanen for Forsvaret som regjeringa og Arbeiderpartiet sikret flertall for, og han ønsker å omgjøre vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon.

I intervjuet som ble sendt på Dagsrevyen, sier Sunde at Hæren er i ferd med å svekkes så mye at den ikke lenger er troverdig. Han viser blant annet til at innkjøp av stridsvogner er utsatt.

Så har disse høyere offiserene også gått ut med sine synspunkt, der de advarer mot å bygge ut Evenes. De vil heller ha QRA til Bodø, og at MPA blir på Andøya.

Per Bøthun, generalløytnant (p), tidligere operativ sjef i Nord Norge (FKN)

Einar Smedsvig, generalløytnant (p), tidligere operativ sjef i Nord Norge (FKN) og Generalinspektør for Luftforsvaret

Tom Henry Knutsen, generalmajor (p), tidligere Luftverninspektør og sjef Forsvarets Høyskole

Øyvind K Strandman, brigader (p), tidligere baseforsvarsinspektør og sjef for Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter

Så har Avinor stått fram, viser bekymring for at utbyggingen skal gå ut over den sivile trafikken.

I tillegg har eksperter på flyging, flytrygging, meteorologi, overvåkningsfly (MPA), jagerfly, miljøorganisasjoner og offiserer av alle typer, både i luft, hær og sjø, advart mot oppbygging av Evenes, som enebase.

Pluss at organisasjonene Bevar Andøya, Bevar 339-skvadronen og Styrk Heimevernet med 70-80.000 medlemmer bestående av forsvarsfolk og sivile fra hele landet, som hevder at langtidsplanen for Forsvaret er vanvittig med sine flyttinger og nedleggelser.

Hvilken troverdighet har forsvarsministeren og regjeringen når de likevel vil fortsette planen om å fortsette med langtidsplanen i nåværende form?

Så har vi disse 40 milliardene som man skal tjene inn ved interneffektivisering i forsvaret.

Nå har man effektivisert i snart 30 år, og mangler det meste, hva mer skal effektiviseres? Skal man være uten mannskaper, slik at det bare er forsvarsbygg igjen?

Avdøde Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen mener effektiviseringstiltakene i Forsvaret er ren humbug.

Hva er det som gjør regjeringen så standhaftig i spørsmålet om nedleggelse av Andøya Flystasjon, for å bygge opp en ny, på Evenes, som alle advarer mot på grunn av uegnethet, og ikke minst vanvittige kostnader, som kunne vært unngått?

Kan svaret være så enkelt:

Man har fått disse 180 milliardene, som vil bli maksimum 140 milliarder når interneffektivisering viser seg å slå feil, som forhåpentligvis vil dekke innkjøpene som kommer, så lovte regjeringen en fortsatt økning, opp til to prosent av BNP innen 2024.

Hvor skal de få disse pengene fra? BNP i 2024 vil beløpe seg til over 70 milliarder, altså 20 milliarder mere enn det man har i dagens budsjett inkludert de 180 mrd.

Regjeringen lover skattelette, bygging av veier til 1000 milliarder, bygging av tog, skoler, sykehus, pleiehjem, barnehager, osv., hvordan har de tenkt å finansiere alt dette i tillegg til 2 prosent av BNP?

Svaret kan være enkelt, de har aldri tenkt å øke til 2 prosent av BNP, derfor må de legge ned alt annet enn Evenes, som vil ha så lite plass at kostnadene ved driften, vil bli meget liten, når alt er ferdig.

Men her har de nok forregnet seg, da utbyggings-kostnadene vil bli så store, at gevinst av sammenslåingen vil ikke komme før om 30-40 år, og da er nok både F-35 og P-8 faset ut, og andre mer effektive metoder vil være tilgjengelige.

Da det ut fra forsvarsministerens uttalelser, bare skal være en slags «minibase», der man ikke skal ha annet enn norsk MPA og to-tre F-35, da hun har uttalt at man trenger ikke å oppgradere/utvide brennstofflageret, fordi at man aldri skal ha store mengder fly der samtidig.

Hadde man virkelig ment at økningen skal være til 2 prosent av BNP fra 2024, så ville en ha godtatt en ny vurdering av langtidsplanen, da forutsetningen ville være noe helt annet, og man kunne fått et troverdig forsvar.

Så valgflesket virket!