Beslutningen om å selge skolen kom kanskje før omstillingsprogrammet var en realitet og på grunn av kommunens økonomi forstår jeg det som nødvendig å finne kjøpere som nå kan ta over ansvaret for denne historiske bygning. Sett fra gammelskolens eget synspunkt er tidspunktet litt dårlig, da den sikkert hadde vært meget nysgjerrig på hvilken kreativ idé og muligheter omstillingsprogrammet hadde kommet opp med for den. Nå har den havnet i tidsnød og må sette sin tillit til at den beste løsningen velges der den kan få bevare sin historie og fortsatt ha en sentral funksjon i framtidsutviklingen av kommunen.

Det er nok mange som satt på nettopp disse skolebenkene og fikk grunnleggende lærdom da skolen var ny. I datidens lokalsamfunn der yngre etter skoletid var velkommen og aktiv i det lokale næringslivet kunne de bruke denne lærdommen til å se muligheter og senere skape egne bedrifter. Mange av disse bedriftene har senere vokst til store og kapitalsterke bedrifter som gjennom tiden har vært viktig for Andøy gjennom å skape lokale arbeidsplasser og sikre skatteinntekter til kommunen.

I takt med samfunnsutviklingen har de unges involvering og nærhet til det lokale næringslivet minsket og mange av de nye ideer og muligheter yngre ser, går ikke alltid å forankre i dagens næringsliv, hvilket leder til usikkerhet rundt disse ideer.

Næringsforeningen har som mål å engasjere de yngre i samfunnet og tilrettelegge for at de blir delaktig i næringslivet. Det var derfor veldig artig å være med på vårens omstillingsmøter, der representanter for kommune og næringsliv virkelig fremhevet viktigheten av å få med ungdommen og det ble poengtert til de unge i salen at det er de unge som er framtiden til Andøy.

Initiativskaper bak en av de som har levert bud på gammelskolen er en representant for den yngre generasjon, som selv om hun bor i en populær verdensmetropol «langt bort» i Europa, viser et flott engasjement for Andøy sin framtid. En som gjennom sin karriere, erfaring og kontaktnett av kreative aktører ser en mulighet å løfte frem Andøy for en ny global målgruppe som består av kreative, ofte økonomisk sterke mennesker som gjennom hennes prosjekt vil få interesse for å besøke eller bo i Andøy. Et initiativ som generelt sett er ønsket av kommunen og som næringslivet håper å se mer av samtidig som det er helt i linje med deler av omstillingsprogrammets mål.

Samtidig er det andre budgivere som kanskje føler ansvar, ønsker å bevare Gammelskolen med å finne nye bruksområder som også er veldig positiv for lokalsamfunnet. En total renovering av skolen innebærer muligheter, at kapital brukes lokalt for å opprettholde bærekraften til lokale bedrifter samtidig som at en verdifull bygning er reddet for framtiden. Dette er nok ett eksempel på at Andøy stiller sterkt i en omstilling, nettopp for at vi har mennesker og bedrifter som både vil og har mulighet å trå til for å skape nye verdier.

Fra næringsforeningen sin side synes vi dette er en veldig bra mulighet å knyte sammen aktører og næringer for å skape et flott kreativt miljø rundt skolens framtid.

Tenk om flere kjøpere i Samskap hadde arbeidet frem en felles visjon og forretningside der flere ideer og behov tilgodeses. Ofte er kombinasjoner av ideer den beste veien og gå, selv om det som i dette tilfellet krever litt mere jobb i form av juridiske avtaler. Men alt er mulig spesielt i tider der vi skal prøve å tenke nytt.

Alle vet vi hvor vanskelig det kan være å få vise hva vi kan om det mangler ressurser for å få sjansen. Spesielt om vi har ideer som er litt uprøvd og ikke kan vise frem referanser fra lignende situasjoner og miljøer der det har lykkes. Dette er vanligere jo yngre man er.

Jeg leste nettopp i VOL att andværinger var involvert i storkjøp i Bodø der bedriften har vært med på å gjøre transaksjoner i flere 100 millioner klassen som er med på å skape framtidstro og vekst i Bodø.

Jeg leste tidligere i VOL at Mariell Amelie Lind Hansen som leder i Gulskolen SUS har vært avhengig av giverglede i Vesterålen med mål å få inn 300.000 kroner som skulle brukes for å drifte gammelskolen i ett år, mens de med allerede opprettete kontakter skulle prøve å skaffe midler til restaureringen. De rakk ikke målet men fikk levert inn et bud på å kjøpe skolen for 50.000 kroner.

Når vanlige mennesker i lokalsamfunnet føler ansvar og bidrar med hundrelapper for å redde en bygning kan sikkert store bedrifter som er vant med investeringer i andre deler av landet kunne bidra med en del kapital slik at mindre aktører ser det mulig å starte nye næringer og bedrifter for å gjøre det attraktivt for yngre å bo i hjemkommunen. Selvfølgelig må det det vises til at disse investeringer på sikt gir en vinst tilbake til investorene.

Disse to artiklene bekrefter at det delvis mangler ett forum som underletter for organisasjoner med røtter i samme lokalsamfunn å finne litt utradisjonelle samarbeid som tilgodeser forskjellige næringers visjoner og behov. Kanskje skulle Gammelskolen kunne bli et forsøksprosjekt der Andøy ser at dette er mulig. Det skulle kunne bli en referanse og modell for flere sånne samarbeid nå i omstillingsperioden.

Skal et lokalsamfunn lykkes må man tenke rekruttering. Paralleller kan dras til bedrifter, kultur og idrett der de som holder seg sterk over tid, er de har forstått viktigheten av å rekruttere nye talenter og gir de mulighet å få spillerom i respektive miljø.

Det går kanskje å dra en parallell til beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon. Politikere og folk generelt har løftet fram behovet av å ikke bare se på økonomi uten også se på konsekvenser for ett samfunn. Det har også vært en del snakk om å få til en delt løsning mellom Andøy og Evenes.

Næringsforeningen har full tiltro til at kommunen tar alle forhold med i sine vurderinger før en beslutning om hvem som får kjøpe skolen og det er sikkert ikke en helt enkel sak å forholde seg til.

Kanskje ligger mulighetene for samarbeid mellom de forskjellige interessenter i det som skjer etter et eventuelt salg. Næringsforeningen sitt største ønske er å kunne få være med i diskusjoner der flere interessenter møtes og ser etter muligheter å kombinere forskjellige ideer og samarbeidsmuligheter.

Om skolen selv kunne valgt, tror jeg den hadde gått for en delt løsning der den igjen kunne ha glede av å være en plass for lærdom, skape framtidstro for de yngre i kommunen, bli en internasjonal møteplass for kreativitet og kunstnere, i «samskap» med lokale investorer som gjennom eierskap og veiledning er med på å knyte generasjoner sammen og viser eksempel på hvordan vi ilag skaper en framtid for Andøy.

Det nye navnet på skolen kunne kanskje bli «Samskap». Hvem ville ikke leie ett boende i Samskap?

Vi er heldige som har mennesker som Mariell som er villig å satse sin framtid i Andøy. Den glød og varme Mariell viser når hun snakker om gammelskolen og  snakker om gammelskolen og Andøy i sin video er en gave for et lokalsamfunn og ett lys vi må være forsiktig med så det ikke slukker, for det kan gi feil signaler til de yngre.