– Framtidige generasjoner vil takke dere om det blir varig vern

Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe bønnfaller politikerne om å verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring for all framtid.

Sissel Baraa, leder i Andøy lokallag av Oljefritt LoVeSe.

Meninger

Valget er over, og spørsmålet om å åpne for oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står høyt på dagsordenen i regjeringsforhandlingene.

Vi har en situasjon der et stortingsflertall bestående av AP, H og FrP vil åpne for oljeutvinning, mens et flertall i befolkningen er mot.

Vårt utgangspunkt i denne saken er at fiskeressursene ikke må utsettes for belastningene ved oljeaktiviteter fordi vi er avhengige av den matressursen de representerer.

Havområdenes betydning for fiskeressursenes reproduksjon

Havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja blir omtalt som torskens fødestue og som matfatet vårt. 70 % av all fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet vokser opp i og har sitt kjerneområde her.

Det er her de siste, store, selvfornyende fiskeressursene i verden finnes. Det er i dette næringsrike havet de har sine gyteområder.

Det er derfor vi omtaler disse havområdene som «Den blå åkeren», som er like viktig for fiskerinæringa som matjorda er for landbruksnæringa. Her er det naturen selv som leverer fangstklare matressurser fra den blå åkeren utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I all tid har disse områdene vært viktige for å dekke menneskets viktigste energibehov: MAT.

Havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja har stor betydning for dekning av verdens økende matbehov!

FN sin matvareorganisasjon, FAO, har fastslått at vi må produsere cirka 70 prosent mer mat fram mot 2050 for å fø verdens økende befolkning. Samtidig advarer FNs Klimapanel om at avlingene vil gå ned i mange av verdens jordbruksområder som en konsekvens av temperaturstigning og på grunn av krig.

Fisk og marine ressurser har stor betydning som kilde til viktige næringsstoffer, som proteiner og essensielle fettsyrer. Og fiskeressursene fra havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja har et fantastisk potensiale i så måte:

I løpet av årets vintersesong, fra 1. januar til 1. mai 2017, altså fire måneder, landet norske fiskebåter 250-260 millioner kilo skrei.  Bruker man et lavt anslag av dette kvantumet og regner hver middagsporsjon på 300 gram per kilo sløyd fisk, utgjør det ca 555 millioner fiskemåltider.

Gitt at Norges befolkning er cirka 5,3 millioner med stort og smått, tilsvarer det 104 stykker skrei-/torskemåltider per person. Hele Norges befolkning kunne spist ett fiskemåltid daglig i over tre måneder! Hvert år! Levert av den norske fiskeflåten i løpet av årets fire første måneder.

I tillegg har Russland, EU-landene, Island og Færøyene kvoter på torsken som gyter langs kysten vår, tilsvarende 700 millioner måltider.

Vi er nå oppe i cirka 1.255 millioner måltider. Regner vi barentshavtorsk totalt, snakker vi om 2 milliarder måltider i år. Og plusser vi på måltidene fra de andre fiskeartene det fiskes på, kunne hvert av de cirka 7,5 milliarder menneskene på jordkloden vår fått ett måltid i året fra fisken som gyter langs kysten vår!

Innsatsen for å kunne fortsette denne høstinga, er å la være å utvinne olje- og gassressursene som finnes i havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Gevinsten er at verden har store tilgjengelige matressurser i uoverskuelig framtid.

Norge tjener penger på denne matproduksjonen

Eksportinntekter fra fiskeri-og oppdrettsnæringa er nummer to etter oljenæringa. Norge tjener godt på å forsyne verden med fiskemåltider.

Oppsummering

Norge er både fiskerinasjon og oljenasjon. Motstanden mot konsekvensutredning, leteaktivitet med seismikkskyting og utvinning, bygger på den tyngste fagkunnskapen vi har i dette landet.

All kunnskap og all forskning konkluderer med at det ikke må åpnes for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja hvis vi skal ta vare på fiskeressursene som reproduseres her. Forskermiljøene sier klart fra at det finnes ikke kunnskap å innhente som kan fortelle at det er trygt hva angår livet i havet, å åpne disse områdene.

Som fiskerinasjon må Norge ta sitt ansvar for at reproduksjonen av fiskeressursene i Lofoten, Vesterålen og Senja kan fortsette, for å bidra til å dekke verdens økende matbehov. I tillegg har vi et ansvar for at Russland, EU-landene, Island og Færøyene også kan fortsette å fiske på sine andeler av disse fiskeressursene.

Som en ansvarlig oljenasjon må vi ta innover oss at det finnes områder på norsk sokkel der annen næringsvirksomhet av stor nasjonal og global betydning skal ha førsteprioritet. Det er Lofoten, Vesterålen og Senja som er det området.

Til slutt:

Det foregår allerede en stor energiproduksjon i form av mat i havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Milliarder av sunne måltider til dekning av menneskets primære energibehov bringes på land hvert år, med utgangspunkt i fiskeressursene fra disse områdene.

Vi vet at verdens matbehov er økende. Klimaendringene, uavhengig årsak, fører til ekstremvær som ødelegger avlinger og landbruksområder. Krigshandlinger og mennesker på flukt hindrer dyrking av mat. Sultkatastrofer vil oppstå.

Med dette som bakteppe, har jeg følgende utfordring til dere: Bruk den makta som stortingsvalget har gitt dere, og gi de matproduserende havområdene i Lofoten, Vesterålen og Senja varig vern mot petroleumsvirksomhet!

Framtidige generasjoner vil takke dere.

Sissel Baraa, leder i Andøy lokallag av Oljefritt LoVeSe

Wenche Cumming, leder i Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe