Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Vesterålen lokallag har sendt innspill til kommunens arealplan, der det særlig ble fokusert på området Kleiva/Rognan, og de store forekomstene av hekkende fugler der. Området er hyppig besøkt av ornitologer, og naturverdiene er godt kjent. Konsentrasjonen av hekkende våtmarksfugl og sjøfugl er bemerkelsesverdig høy ved lokaliteten, der flere av karakterartene er rødlistede fugler. Området er også utpekt som et globalt viktig fugleområde, Important Bird and Biodiversity Area (IBA). Sortland har et viktig forvaltningsansvar for de nasjonalt (vipa også globalt) rødlistede og truede fugleartene ved Kleiva/Rognan. Beskyttelse av området vil ikke ha negative konsekvenser for jordbruk ved lokaliteten, men hensynsone må opprettes.

Beskrivelse

Rødlistestatuser: Fuglearter som er rødlistet for fastlandsdelen av Norge i 2015. Kategorier

brukt i henvendelse: CR = kritisk truet, EN = sterkt truet, VU = sårbar, NT = nær truet.

Kleiva/Rognan består av en rekke små fersk- og brakkvann på et nes som stikker ut i Sortlandssundet. Det er landbruksaktivitet rundt våtmarka, noe som kan utgjøre en trussel med arealinngrep, dumping av avfall, for stort tilsig av næringsstoffer og annen forurensing. Det er lite ferdsel og forstyrrelser ved Kleiva/Rognan, noe som er positivt.

Høyt antall fugler, inkludert hekkeforekomster:

Fiskemåke (NT, 150 par hekkende 24. juni 2016 og 100 – 150 hekkende par 2017)

Hettemåke (VU, 10-20 par hekkende 24. april 2016 og 2017 )

Snadderand (NT, regelmessig, inkl. 8 ind. 24. juni 2016, også par med unger 2017)

Knekkand (EN, flere observasjoner)

Skjeand (flere observasjoner)

Krikkand (hekkede og rastende, 40 ind. 28. juni 2016)

Brunnakke (21 ind. trolig hekkefugler +

hunn rugende + 4 unger 24. juni 2016)

Vipe (EN, 7 ind. 14. juni 2014, hekkefugl)

Brushane (EN, regulær på trekk, opptil 50 ind.)

Steinvender hekker også, sammen med en flere par rødstilk og storspove (VU).

Globalt viktig

Kleiva/Rognan er et betydningsfullt delområde i Langøya IBA (Important Bird and Biodiversity Area). BirdLife International har siden 1981 identifisert og kartlagt de viktigste områdene for naturmangfold med utgangspunkt i fugleliv over nesten hele verden. Områdene går under navnet «Important Bird and biodiversity Areas» (IBAer). Omfattende informasjon om konseptet finnes på BirdLife Internationals nettside.

De fleste norske IBAer er identifisert på grunnlag av forekomsten av globalt trua arter eller store antall trekkende fugler. NOF har derfor arbeidet med å ta vare på IBAer høyt oppe på vår agenda. Heldigvis har myndighetene også innsett betydningen av disse områdene, og mange er vernet eller delvis vernet.

Bevisstgjøring, kartlegging og overvåking av områders verdi for fuglelivet er viktig for bevaring og muligheten for framtidig forvaltning av disse områdene. Der områdene ikke er underlagt vern utover plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven, er det viktig at kommunene er oppmerksomme og sikrer at naturverdiene blir ivaretatt best mulig. Norsk Ornitologisk Forening har laget en rapport som omhandler alle norske IBAer, med utfyllende informasjon om hvert område.

NOF ber om at det tas hensyn til det følgende i kommuneplanens arealdel, i tråd med NOF Vesterålen lokallags tidligere innspill:

Området er under betydelig press fra landbruket og vi ser en tiltakende gjengroing (eutrofiering) på grunn av tilførsel av næringsstoffer gjennom siloavfall og gjødsel.

Enkle tiltak og restriksjoner vil være med å sikre fuglelivet i området.

Gjennom årene er det bygd et større antall fangdammer i jordbrukslandskapet andre steder i Norge. Rensemetoden er oftest bygget på prinsippet om sedimentasjon. Slike dammer er først og fremst laget for å minke avrenningen av næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra landbruket. Tilskudd gjennom ordningen Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) kan bruks til dette formålet. Området vi her snakker om er av begrenset størrelse, og andre tiltak for å lede næringsstoffer direkte ut i sjøen kan være mer hensiktsmessig.

Området må avmerkes som hensynssone med bestemmelser slik at våtmarksområdet blir sikret for fremtiden ved behandling av kommuneplanens arealdel. Dette vil ikke være til hinder for vanlig jordbruksdrift.