Thrane formidlet sitt sosialistiske grunnsyn og sine reformforslag gjennom en egen ukeavis, Arbeiderforeningenes Blad. Det fremste kravet var stemmerett for arbeidsfolk - ikke bare for de som hadde eiendom. De krevde også bedre arbeidskår, hjelp til fattige og bedre utdannelse til barna. Thrane var inspirert av revolusjonen i Paris i 1848, og understreket at arbeiderne måtte stole på sin egen kampkraft, ikke samfunnseliten.

På de offisielle nettsidene til Stortinget stod følgende i anledning 200-års jubileet for Grunnloven: «Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.» Her overses fullstendig Arbeiderforeningene og Marcus Thranes kamp for stemmeretten. Husmenn eide ikke selv jorda de bodde og arbeidet på, og hadde derfor ikke stemmerett. Andelen husmenn vokste utover 1800-tallet, og da gikk andelen innbyggere med stemmerett ned. I 1850 hadde bare 5,3 prosent av befolkningen stemmerett! Grunnlovsfedrene fortjener at vi feirer frihetsverket deres 17. mai, men som menn av sin tid vedtok de at stemmeretten skulle forbeholdes «embets- og eiendomsmænd» som dem selv.

Arbeiderforeningene organiserte lese- og skriveskoler for voksne, og startet egne sykekasser for å klare seg ved sykdom og uførhet. Arbeidsfolket, sa Thrane, skulle ikke være avhengig av de rikes velvilje og almisser for å klare seg. Det var en kamp for å slippe å stå med lua i hånda. Som husmenn var de pålagt å ta av seg hatten og bukke når storfolk gikk forbi. Derav begrepet husmannsånd, som betegner underdanighet.

De demokratiske frihetene vi tar for gitt, ble den gangen avvist som nærmest farlige. Marcus Thrane og de andre lederne i Arbeiderforeningene, ble forfulgt og fengslet. Embetsmennene, kongen og borgerskapet knuste bevegelsen i 1851, og 127 ledere ble fengslet. Thrane selv fikk sju års fengsel. Da han slapp ut av fengslet så han at kampånden var borte og arbeiderne hadde forlatt foreningene. Han reiste til Amerika med familien og døde der i 1890.

Det tok flere tiår før arbeidere og fattigfolk i Norge fikk stemmerett. Kvinnene fikk stemmerett i 1913, men først i 1919 fikk de som hadde offentlig fattigstøtte stemmerett. Rødts første stortingsrepresentant, Bjørnar Moxnes, hyllet Marcus Thrane i Trontaledebatten, og foreslo følgende: «Stortinget ber regjeringen sørge for at 100-årsjubileet for den allmenne stemmeretten markeres på egnet måte i 2019». Dette ble enstemmig vedtatt.