Er det mulig å bygge Norge videre uten å ha digitale ambisjoner? Regjeringen tror åpenbart at det når de nå drastisk kutter i utbyggingen av bredbånd. Ideen om å samle Norge til et digitalt kongerike blir regelrett kastet på søppeldynga. Et blygrått forslag til statsbudsjett sørger for det.
I årene fremover vil det skje mye i arbeidslivet. Mange jobber endres på grunn av automatisering og digitalisering av arbeidsoppgavene, og den såkalte delingsøkonomien skaper utfordringer for flere bransjer og yrkesgrupper. 47 prosent av dagens jobber kan forsvinne innen 20 år. Dette er blant konklusjonene i en studie fra universitetet i Oxford som har analysert hvordan ny teknologi vil påvirke arbeidsmarkedet.
Men om vi spiller kortene våre riktig, kan Norge likevel få mange nye og spennende arbeidsplasser - over hele landet. I Norge har vi store avstander, og mange av oss bor utenfor sentrale strøk. Derfor er det viktig at alle innbyggere har muligheter til digital tilknytning gjennom bredbånd. Det bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping, uavhengig av postnummer. Økt bruk av bredbånd kan også gi flere miljøgevinster.
Det er ofte blitt advart mot at manglende bredbåndskapasitet kan føre til et digitalt klasseskille. I følge tall fra samferdselsdepartementet i fjor har de fleste av husstandene i tettbygde strøk nå tilbud om høyhastighets bredbånd eller fiberbrebånd, mens bare en tredjedel av husstandene utenfor tettbebygd strøk har tilsvarende tilbud. Dette kan ramme distriktenes mulighet for digital deltakelse. Regjeringens politikk legger opp til at dette misforholdet skal fortsette.
Markedet bygger ikke ut bredbånd der det ikke er lønnsomt, derfor må staten også ta ansvar. Her svikter Høyre og Frp. I sin blinde tro på markedet, overlater de den delen av folket som bor i grissgrendte strøk til et digitalt mørke. Dette er ikke å bygge landet, men å parkere oss alle i en bakevje.