Det skriver Audun Wiig, Næringspolitisk rådgiver i KS Bedrift Energi og  Anna Ljunggren, Samfunnskontakt i KS Bedrift Energi i dette debattinnlegget.

KS Bedrift Energi mener strategien som Regjeringen nå har levert er skuffende lite konkret. Den består av mange fine formuleringer, men den krever at penger til det grønne skiftet prioriteres i kommende budsjetter. Slik at vi kan gå fra ord til handling.

Slik vi ser det spriker Statsbudsjettet for neste år og strategien på viktige områder for vår sektor.

Tung skattlegging av fornybar energi

I strategien skriver Regjeringen at den vil føre en energipolitikk som legger til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge og videre at det skal skapes verdier gjennom nye, grønne arbeidsplasser. I statsbudsjettet forverres derimot fornybarnæringens rammevilkår, blant annet gjennom øking av grunnrentebeskatningen.

Når ren vannkraft skattlegges hardere enn karbonintensiv energiproduksjon, er det noe som skurrer. I dag er realiteten at opprusting av eksisterende kraftanlegg legges på is fordi rammebetingelsene ikke er gode nok. Da legger en ikke til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi.

Straffer bærekraftig forbruk

Strategien er ambisiøs og peker helt på sin plass at Norge må bruke det forspranget vi har til å søke nye muligheter i skjæringspunktet mellom teknologi og ren elektrisitet. KS Bedrift Energi er kritisk til at elavgiften, som straffer bærekraftig forbruk, holdes på et uforholdsmessig høyt nivå – og øker i takt med prisstigningen i forslaget til Statsbudsjettet. Dette er stikk i strid med målet om å utnytte Norges store konkurransefortrinn: Ren fornybar vannkraft.

I tillegg mener vi i KS Bedrift Energi at ordningen for utjevning av tariffer i nettet, som er tatt helt ut av Statsbudsjettet, må hentes inn og økes. Innbyggere i distriktene må få like muligheter til grønn konkurransekraft som tettbygde strøk. Da er en utjevningsordning for tariffene viktig.

Digital infrastruktur

I strategien skriver Regjeringen videre at fremveksten av samvirkende intelligente systemer i transportsektoren, med utstrakt utveksling av data mellom enheter vil kreve en robust digital infrastruktur. En robust digital infrastruktur er her et annet ord for bredbånd eller fiber, som vil være bæreren for utveksling av data.

I Statsbudsjettet halveres derimot støtten til utbygging av bredbånd i distriktene. Regjeringen har selv satt seg et ambisiøst mål om et raskt nett over hele landet. I tillegg til ønsket om en robust digital infrastruktur må bevilgningene til bredbånd opp og ikke ned.

Heldigvis skal Statsbudsjettet nå behandles i Stortinget og vi har forventninger til at vi våre innspill blir lyttet til i forhandlingene. Strategien blir stående og må følges opp av penger og konkrete forslag.