– Utvikling av tannhelsetjenesten?

skriver Jill Rakel Hjartøy, Randi Mikkelsen og Kirsten Iversen i dette debattinnlegget.
Meninger

Fylkestingets vedtok i økonomiplan 2015-2018 en reduksjon av offentlige tannklinikker i Nordland, fra 60 til 30. Siden 2016 har det vært gjennomført et prosjekt i tannhelse for å bl.a. kartlegge og vurdere de enkelte klinikker. I dag ser vi forslaget av «Utvikling av tannhelsetjenesten 2016-2020», og den konkrete vurderingen som er gjort, viser at fylkestingets vedtak er tatt omtrent bokstavelig. Nesten halvparten av klinikkene er ryddet av kartet.

Tannhelsetjenesten i Nordland har hatt godt av en grundig gjennomgang av klinikkstruktur, enhver organisasjon må forholde seg til den befolkningsmassen som finns og den økonomien som forespeiles. Men prosjektet foreslår en svært sentralisert struktur og vi frykter nå at et slikt sentralisert tilbud ikke vil være til beste for fylkets innbyggere, og at en del innbyggere ikke får det tilbudet de har lovmessig krav på i tannhelsetjenesten.

Lov om tannhelsetjenester skal gi prioriterte grupper et gratis tilbud. Disse gruppene har potensielt et større behov for en gratis tilrettelagt tjeneste, enn de grupper som ikke er prioritert eller er prioritert sist. En stor konsekvens av å strukturere bort tannklinikker kan være at disse gruppene ikke kan benytte seg av tjenesten. Det kan være på grunn av mangel av bil, lang reisevei med tilhørende fravær fra jobb og skole, eller for dårlig helse til å gjennomføre reisen.

GIS-rapporten som er benyttet i prosjektet måler avstander i minutt med bil fra der folk bor og til eksisterende tannklinikk. Denne informasjonen brukes så for å gi et bilde på hvor god tilgjengelighet befolkningen har til nærmeste tannklinikk, uten å ta hensyn til det mest vesentlige; nemlig at det er ikke er våre prioriterte grupper det tas utgangspunkt i, men derimot; Friske voksne med tilgang til bil.

Vi ser at nedleggingsforslaget gir store konsekvenser for de som har krav på tjenesten, og som ville måtte forflytte seg over store avstander, eventuelt sederes/medisineres for å komme seg veien i mellom.  Det er pasienter i prioriterte grupper som vil oppleve at utfordringen med å forflytte seg blir så stor, at tjenesten ikke blir et reelt tilbud. Tilbudet i samferdsel understøtter dette. Det går kun et fåtall busser/båter i løpet av dagen. Dette forholder klinikkene seg til allerede, og avpasser timer til den transport som finnes innad i området.

En reise på f.eks. 60 min med buss er for mange av våre pasienter ikke engang et alternativ. Både pga. få avganger, men også den grad av friskhet som kreves for å gjennomføre en slik reise.

Faktoren samfunnsøkonomisk belastning er ikke regnet med i dette prosjektet. Fravær fra jobb og skole for pasienter, ledsagere og pårørende er avgjørende! Reell bruk av tid for den enkelte vil variere fra om pasienten har tilgang til bil, eller må benytte seg av et lite frekvent antall buss-, ferge- og båtavganger.

Det er ikke til å komme unna at kravet om forebygging i befolkningen ikke er forenlig med store avstander til behandlingsstedet. «Mer til de som trenger det mest» er et mantra som tannhelsetjenesten forholder seg til daglig. Men i praksis vil tjenesten oppleve et frafall av pasienter som trenger det mest. Hvordan kan fylket ekskludere barnerike familier som ikke er i besittelse av bil, psykisk syke og institusjonelle pasienter?  Hvordan vil dette føre til bedre forebyggende behandling? Dette spørsmålet må Nordland fylkeskommune stille seg FØR de vedtar å legge ned tannklinikker og påfører pasientene lengre reisevei. Noen av klinikkene som foreslås nedlagt har pasienter med dårligere tannhelse enn både gjennomsnittet for fylket og for Norge. Disse pasientene har behov for å komme til tannklinikk oftere enn andre pasienter, og større avstand til tannklinikk vil derfor ha større konsekvens for disse.

Mye bra har de siste årene skjedd i tannhelsetjenesten i Nordland, vi anser oss som et stort robust fagmiljø, der små klinikker tilbyr like god kvalitet som de store. Målet med prosjekt «Utvikling av tannhelsetjenesten 2016-2020» er å skape et bedre tilbud til befolkningen og samtidig legge ned halvparten av klinikkene. I et fylke som Nordland sier det seg selv at dette er en selvmotsigelse.

Vi som ansatte ser at i tillegg til å øke ambuleringen for personell, vil en slik sentralisering av klinikkene gå direkte på bekostning av befolkningens og kommunenes behov og lommebok. Hvordan fylkeskommunen kan komme med forslag om nedleggelse av tannklinikker i områder der kommunesammenslåing ikke anbefales pga. avstand, er uforståelig.

Nordland fylkeskommune burde kjenne seg selv bedre. Vi er et utfordrende fylke geografisk der det bor folk på mange øyer og i mange bygder, dette gjør at vi har en enorm verdiskapning i distriktene! Der det skapes verdier, bor det folk, og den befolkningen har behov for helsetjenester.