– Tøffe tak i kommunene

Det første statsbudsjettet etter et stortingsvalg er alltid spennende. Blir valgløftene innfridd? Er det nye tiltak som ikke ble lekket under valget? Og kommer det kutt som ikke var varslet?  
Meninger

Svaret som kommunene fikk, er ikke oppløftende. Innbyggernes forventninger om forbedring av tjenestene innfris ikke.  Etter justeringer for endringer i antall og sammensetning av innbyggerne, lønns- og prisvekst samt pensjonskostnader, skal landets 5,3 millioner innbyggere fordele om lag en milliard kroner. En milliard er mye penger, men de er ikke til fri bruk!

Regjeringen forventer at 700 millioner brukes til forebygging og tidlig innsats blant barn og unge, samt til å få følge opp opptrappingsplanen for rus. Da er det igjen 300 millioner. Det er det samme beløpet som dekker høyere egenandel for de brukerne som koster aller mest.  I tillegg kommer kutt som følge av endringer på eiendomsskatten for næringer som betyr 800 millioner mindre i kommunekassa. Det betyr at dersom kommunene skal bruke mer penger til for eksempel eldreomsorg, flere lærerstillinger for de eldre elevene eller gjøre en innsats for mer flomsikring, må det effektiviseres i følge statsbudsjettet. Det er en viktig oppgave for alle som har ansvar i offentlige sektor. Det har kommunesektoren holdt på med de siste 25 årene. De «lette» effektiviseringstiltakene er for lengst gjennomført.

Digitale løsninger kan bidra til at tilbud kan gjøres bedre og for lavere kostnader, men da er det flere forhold som må være på plass:

  • Kommunene må ha det utstyret eller programvare som trengs
  • De må kunne gi ansatte og brukere opplæring

Ikke noe av dette er gratis, og spørsmålet er da hva kommunene skal effektivisere for å få til effektivisering. Regjeringen forventer at det skal utgjøre 1,2 mrd. kr.

I tillegg, og det er helt avgjørende både for offentlig og privat sektor: Folk må ha tilgang til bredbånd. Det meste av det som brukes for å få til bedre digitale tjenester for innbyggerne, er programmer som krever mer kapasitet enn det telenettet kan tilby. Jeg hører ofte om unger som sliter med å få gjort skolearbeidet sitt, fordi de ikke kan logge seg inn på de programmene som brukes i skolen, og om foreldre som ikke kan følge med av samme grunn.

Vi har fått mange gode digitale tjenester i det offentlige. Det er bra og for de fleste et godt tilbud. Men det er fortsatt noen som ikke kan bruke digitale løsninger, enten fordi de ikke kan eller har utstyr. For mange skyldes det at internett ikke er tilgjengelig. Vi må ha respekt for dem som ikke kan nyttiggjøre seg digitale løsninger, og legge til rette for at de kan få opplysninger på papir i posten. Det at pensjonsslippen ikke sendes ut lenger, er ett eksempel på en arrogant holdning hos arbeidsministeren. Det er ikke akseptabelt.

At effektivisering skal sørge for bedre tjenester, avhenger av et bredbåndstilbud som gjør det mulig. Markedet løser ikke dette, og det offentlige må bidra. I statsbudsjettet var tilskuddsposten halvert og fylkeskommunens midler til utviklingstiltak kuttes kraftig.  Men forventningen om mer bruk av digitale løsninger og mer effektivisering er tydelig hos regjeringen.

Skal de som trenger omsorg, enten de er unge eller eldre, få et bedre tilbud, må det effektiviseres. Skal elevene på ungdomsskolen, gis et bedre tilbud og gjennom det bidra til at færre dropper ut fra videregående, må det effektiviseres. Skal kommunen forebygge flom og ras, må det effektiviseres. Alt i følge regjeringen.

Jeg føler med kommunepolitikere som skal ut på effektiviseringsjakt.