– Vekstkraft i hele landet

Det er mye som går bra i Norge. Den økonomiske veksten er på vei opp, og arbeidsledigheten går ned. Gjennom målrettet satsing på distriktene, gode vilkår for næringslivet og sterke kommuner kan vi legge til rette for nye, trygge jobber og bærekraftige velferdskommuner.

Foto: NTB Scanpix

Meninger

Regjeringen vil sikre vekstkraft i hele landet, men da må vi gjøre det viktigste først – vi må satse på det som legger grunnlaget for at folk kan bo i hele Norge, nemlig flere jobber.

Jeg møter mye optimisme og sterk vekst når jeg besøker lokalsamfunn i distriktsfylker. Oljeprisfallet, som bidro til at Norge i løpet av to år mistet nesten 50 000 jobber, var utfordrende, særlig for familier og  de som opplevde å falle utenfor arbeidslivet.. Men trenden er snudd, veksten er på vei opp og flere er tilbake i jobb. Det er bra, men vi må hjelpe enda flere tilbake i jobb.

I etterkant av oljeprisfallet tok mange bedrifter tak i mulighetene som lå der. Norske varer og tjenester ble billigere utenlands, reiselivsnæringen vokste og vokser fortsatt. Vi eksporterer mer sjømat enn noen gang før. Det er noe vi kan bygge videre på for enda sterkere distrikter.

Gjennom fire år har vi lagt et godt grunnlag.
Vi satser stort på bygging av vei og bane, totalt har bevillingene økt med 21,5 milliarder kroner. Det gir grønnere og tryggere transport for flere, og norske bedrifter får varene sine raskere ut på markedet. Det betyr spart tid og penger.

Vi fører en ja-politikk som slipper lokale initiativ til. Vi har blant annet sagt ja til mineralutvinning i Rana og gruvedrift i Naustdal i Sogn og Fjordane og Nussir i Finnmark.

Noen kritiserer at vi bevilger mindre regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Ja, vi har omprioritert midler til andre områder. Økningen til opprustning og fornying av fylkesveiene er langt større enn reduksjonen av regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene de siste fire årene. De regionale utviklingsmidlene målrettes nå for å styrke næringslivet, og for å bidra til morgendagens jobber. Det er også verdt å legge til at i 2016 har fylkeskommunene et (drifts)overskudd på 5 prosent. Det gir muligheter til selv å prioritere midler til regional utvikling i sine områder.

Men vi må også se fremover.

Regjeringen foreslår å bruke 41 milliarder kroner i 2018 til innsats og tiltak som vil bety mye for hele Distrikts-Norge. Innenfor disse 41 milliardene foreslås det en økning på 440 millioner kroner til næringspolitiske tiltak, inkludert landbruket. Det største virkemiddelet er den differensierte arbeidsgiveravgiften, som innebærer at bedrifter og offentlig sektor i distriktene sparer nesten 14 milliarder kroner. Regjeringen har fått gjennomslag overfor EU til å gjeninnføre reduserte satser for transport- og energiforetak. Denne gjeninnføringen innebærer en skattelettelse på 585 millioner kroner for transport- og energisektoren i distriktene.

Kommuner og fylkeskommuner har hatt en god økonomisk utvikling med vår regjering. Med budsjettforslaget for 2018 kan kommunesektoren fortsatt satse på gode barnehager, tidlig innsats i skolen og et godt helse- og omsorgstilbud i hele Norge. Det er viktige tjenester som vi vet betyr mye for hvor folk ønsker å bo.

Regjeringens forslag er et budsjett som legger til rette for vekstkraft i hele landet, som skaper gode vilkår for næringslivet, trygger arbeidsplasser og legger til rette for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser. Det tar hele Norge i riktig retning.