– Vi må redde fastlegeordningen

En rekke kommuner har tatt grep ved å opprette utdanningsstillinger eller gjennomføre forsøk med rekrutteringsmodeller, skriver Ingvild Kjerkol i dette debattinnlegget.
Meninger

Møtet med fastlegen er som oftest folks første møte med helsetjenesten. Fastlegene ivaretar 90 prosent av befolkningen til bare litt under fire prosent av helsebudsjettet, og de sitter med et enormt ansvar for din og min helse.

Mange fastleger opplever å ha lange arbeidsdager med stadig flere oppgaver. Nyutdannede leger sier rett ut at de er motvillig til å gå inn en slik jobbhverdag. Når vi i tillegg vet at en tredjedel av dagens fastleger er over 55 år, ser vi konturene av et virkelig stort problem om få år. Legeforeningen mener at denne demningen vil briste innen tre til fem år.

Det slås derfor alarm i hele landet, i både by og bygd. Allmennlegeforeningen rennes ned av bekymringsmeldinger. Nasjonalt senter for distriktsmedisin gjengir saker fra Bergen, Harstad, Skien, Stavanger, Trondheim og Sogn og Fjordane. Og nå nylig er det avdekket av nær én av tre kommuner i løpet av de siste tre årene har leid inn allmennlege fra byrå. Det er ikke noen tvil, vi står overfor en varslet fastlegekrise. Det haster med å øke rekrutteringstakten og sikre stabilitet i fastlegeordningen.

En rekke kommuner har tatt grep ved å opprette utdanningsstillinger eller gjennomføre forsøk med rekrutteringsmodeller. Et eksempel er Helse Bergen sitt prosjekt ALIS-Vest. Dette er spesialtilpassede utdanningsstillinger som er tilrettelagt for at legene skal få en god innfasing i fastlegejobben. Ideen er en lettere arbeidsbelastning, med tettere oppfølging. De unge fastlegene får fri med lønn for å gå på kurs for faglig utvikling, og har listelengder som passer deres kompetansenivå.

Men kommunene trenger hjelp til å legge til rette for dette, og det må settes av midler til gjennomføringen. En rekrutteringspott som kommunene kan benytte i dette arbeidet vil kunne ha umiddelbar effekt. Ordningen kan forvaltes av Helsedirektoratet, som også vil ha et overordnet ansvar for å spre kunnskap om hvordan modeller som har vist seg hensiktsmessige, kan overføres til andre kommuner.  

Arbeiderpartiet mener at en evaluering av fastlegeordningen må gjennomgå listelengde, finansieringsordningen og oppgavene som blir pålagt fastlegene. Kortere pasientlister vil gi bedre kvalitet på fastlegetilbudet. Det vil koste, men at pasienter får riktig hjelp til riktig tid og av riktig personell, kan innebære gevinster andre steder i statsbudsjettet.

Det er derfor rasjonelt å bruke mer av helsebudsjettet på fastlegene, som er det medisinske leddet før pasientene blir så syke at de trenger sykehusbehandling. Når vi lever lenger med sykdom og vi blir flere kronikere med sammensatte lidelser, må vi bedre den nære helsetjenesten. Folk blir syke der de bor, ikke på sykehus.  

Dette burde stått øverst på en helseministers agenda, men lite skjer. Bent Høie sitt svar, for uten å be kommunene ta mer ansvar, er et pilotprosjekt med primærhelseteam i seks kommuner. Det er ikke en gang et plaster på såret overfor utfordringene vi står ovenfor.

Arbeiderpartiet vil snarest starte arbeidet med å styrke primærhelsetjenesten og sikre en god rekruttering av fastleger for framtiden. Fastlegen er grunnpilaren i helsetjenesten vår. Uansett hvem vi er og hvor vi kommer fra i landet, har vi rett på den samme tilgjengelige legehjelpen. Det er en verdi som verdt å bevare.