Siden år 2000 har vi sett en bedring fra 83,5 til 86 prosent, men vi er langt unna målet om lik lønn for arbeid av lik verdi. Hadde det vært akseptert om det var menn som hele tiden fikk lavere lønn?
Tall SSB legger frem i dag viser at i 2016 utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn bare 86 prosent av menns lønn. Lønnsforskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning.
Det er flere forklaringer til disse tallene. SSB peker selv blant annet på at kvinner i større grad enn menn utdanner seg til lavtlønte yrker. I tillegg jobber flere menn enn kvinner i privat sektor, der lønnen er høyere for lik utdanning og forskjellene større. Forskjellene øker også med utdanningsnivået. Samtidig bekrefter SSB at det ikke er mulig å forklare hele lønnsforskjellen ut fra utdanning, yrke, alder eller arbeidstid.
Spørsmålet om likelønn er en problemstilling Negotia og hele fagbevegelsen har jobbet med i mange år. Det har over tid skjedd en gradvis bedring, men vi er altså fortsatt langt unna målet. Et kontrollspørsmål er om dette ville blitt akseptert om det var menn som hang etter. Det tviler jeg tviler på.Det finnes mange virkemidler for å sikre likelønn, men de må tas i bruk. I lønnsforhandlinger er det nødvendig med innsyn blant annet for å sjekke ut lønnslikhet eller forskjeller mellom kjønn. I tillegg må det settes av egen pott til utjevning av lønnsforskjeller som knytter seg til kjønn. Det bør også bli obligatorisk at kvinner som er i svangerskapspermisjon innkalles til lønnssamtale. Det er kjensgjerning at en del lønnsgap oppstår når kvinner får barn.
Likelønn er grunnleggende for likestillingen mellom kjønnene. Kvinner skal være like økonomisk selvstendige som menn. Lønnen er dessuten avgjørende for fremtidig pensjon. Det må bli slutt på at vi sender kvinner gjennom et helt arbeidsliv for så å ende opp med minstepensjon. Det er helt uforenlig med våre mål om likestilling og likelønn.