– Reformfatalismen

– Jan Tore Sanner påstår at Trygve Slagsvold Vedum må få kink i nakken av å se seg så mye tilbake, skriver Per Gunnar Stensvaag i dette debattinnlegget.

Per Gunnar Stensvaag.Foto: Trysil Senterungdom

Meninger

Regjeringa gjennomfører reformer i et svimlende tempo og antall. Det har ført til Stortingsvedtak som beviselig er fattet på feil grunnlag. De som med god grunn krever gjenopptaking, risikerer likevel straks å bli stemplet som sidrumpa bakstrevere. Slik er ikke en rettsstat verdig. Etter all overkjøring av folkeviljen brer det seg også en resignasjon. «Ja, ja, utviklinga går vel den veien». Har vi blitt en nasjon av reformfatalister?

Jan Tore Sanner påstår at Trygve Slagsvold Vedum må få kink i nakken av å se seg så mye tilbake, men det er ikke bare i region- og kommunereformene de såkalt «fremoverlente» bruker en retorikk hvor «reversering» har blitt et skjellsord. Helt åpenbare saksbehandlingsfeil, utilbørlige prosesser, tvilsomme regnestykker og ren desinformasjon blir forsøkt feid under teppet med det samme mantra: «Nå må vi se framover!»

Milliardoverskridelser har vi sett før når Forsvaret er på flyttefot. Med nedleggelsen av Andøya flystasjon ligger det an til ny rekord. På det helt utvilsomt mest naturlige utgangspunktet for maritim overvåkning er alle fasiliteter og infrastruktur på plass samt rikelig med arealer for eventuelle utvidelser. Gjennom seksti år har de bygget opp et enestående fagmiljø og utført sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte. Foruten en tverrvindbane har Andøya parallell taxebane som kan erstatte hovedbanen om den blir satt ut av spill. Selv om en ser bort fra de «skarve» 4,2 milliardene regjeringa sier det skal koste, hvilken fornuft er det å bygge nytt, lenger unna operasjonsområdet, der det er fysisk umulig med mer enn én rullebane og øvrig plassmangel vil skape konflikt med sivil flytrafikk og naturvernhensyn?

Det er ikke farlig å reise til Evenes, men i likhet med mange andre norske flyplasser har den sine utfordringer og begrensninger grunnet vær og topografi. Andøya, med hav på tre kanter, har derfor også klare operasjonsmessige fortrinn. Flyttinga, viden fordømt i militær- og luftfartsmiljøet, forsøkes legitimert med vurderinger og regnestykker som ikke henger på greip. En ekstern utredning viser at ekstraregningen kan bli en «mong» eller to. Daværende forsvarsminister avfeide rapporten uten å ha lest den. Under besøk på Andøya unngikk hennes etterfølger å møte annerledes tenkende og virker like uinteressert i å se på tallene på nytt. Er reverseringsfobien virkelig så sterk at sentralmakta blindt vil drive gjennom et militært, samfunnsmessig og økonomisk feilgrep av enorme dimensjoner?

KrFs gjennomslag for en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen hadde en pris? Hestehandelen forpliktet dem nemlig til å støtte regjeringens kompetansekrav. Heri ligger litt av et paradoks, for hvordan skal de få tak i nok lærere? Nye opptakskrav stenger mange fra utdanninga, og avskiltinga av tusenvis av lærere med lang og tro tjeneste i den norske skole opprettholdes. Det er ikke rart at en stolt yrkesgruppe føler seg frustrert og tråkka på. Erfaring blir ikke verdsatt slik det fortjener og de blir utsatt for det helt uhørte at endringene har tilbakevirkende kraft. Et normalt knesatt prinsipp i et sivilisert samfunn brytes således fordi reversering; nei, Gud forby! selv for KrF.

I kommunereformen vrimler det av prosesser så uryddige at de burde vært nullstilt. Dette avsløres blant annet i en rapport om folkeavstemningene. I fem kommuner var ikke det å stå alene engang et alternativ. Ellers pekes det på andre mangler og kritikkverdige forhold. Regjeringas foretrukne metode, såkalte innbyggerundersøkelsen, skjemmes i stor grad av ledende spørsmål. Likevel har både tja og ja, uansett med hvor liten margin, alltid blitt tatt til følge. Rungende nei ved begge metoder har derimot i alt for mange tilfeller blitt ignorert.

På Sørlandet finner vi noen av de verste overtrampene. Songdalen ville ikke slå seg sammen med Kristiansand, men kommunestyret åpnet for at dersom Søgne sa ja, måtte de også gjøre det. Da Søgne ville stå alene, burde saken ha vært avgjort. Da hadde man ikke regnet med ordførernes og andre sammenslåingstilhengeres utilbørlige framferd. Gjennom grov manipulering ble det kommunisert at det her var to ja-kommuner som åpnet for bruk av tvang mot den tredje.

Stortingsvedtaket 8/6 ble altså fattet på dokumenterbart feil grunnlag. Hvis det blir stående, vil det således være en skamplett på det norske folkestyret. Med håp om at vi fortsatt har et slikt, har langt over halvparten av de stemmeberettigede i nabokommunen Marnardal nå skrevet under på et opprop om å stanse en annen tvangssammenslåing, der med Lindesnes og Mandal. Begge Stortingsvedtak ble fattet med én stemmes overvekt. Ved valget tapte H/FrP/V det flertallet, men KrF er tydeligvis redd for å tråkke dem for mye på tærne ved å sikre reversering.

Forsand derimot er KrF er villig til å redde. Det skulle også bare mangle. I et antagelig fåfengt håp om å beholde ferga over fjorden også etter åpninga av Ryfast lenger nord, var de i utgangspunktet innstilt på å si ja til Sandnes. Da flertallet snudde, trenerte Forsands H-ordfører saken slik at intet nei-vedtak kunne fattes før Stortingsbehandlinga. Fra statsviterhold ble dette betegnet som maktmisbruk. Også Fylkesmannen ga påpakning. At regjeringa likevel ikke snur, er vel ingen bombe, men her vil heller ikke AP reversere. Det vil lokallaget i Forsand, men sentralt er det tydeligvis viktigere å hjelpe en imperialistisk AP-ordfører i Sandnes med å tilegne seg fossekraft og Preikestolen i et område som geografisk ikke henger i hop med byen hans.

Regionreformen er et ytterligere bevis på at Norge ikke er det demokratiske fyrtårn vi liker å tro landet er. Her er hastverkselementet spesielt fremtredende og den gjennomføres uten ordentlig utredning og sedvanlig høyringsrunde. Med rekordlav entusiasme og uten troverdig begrunnelse halter den i vei mot geografiske misfostre knapt noen ønsker seg. Er det ikke da på tide å riste av seg skjebnetro og tåle å bli kalt gammeldags. Reverseringer er mye bedre for land og folk enn å bli offer for reformfatalismen.