Av Gunnvald Lindset, leder i Rødt Nordland:

I stedet for å styrke kommunenes muligheter til å løse de store utfordringene framover, blant annet i eldreomsorgen, fortsetter regjeringa å gi skatteletter til de som har mest fra før. Fellesskapet er fratatt 26 milliarder i løpet av 5 år, inkludert 2018.

Dette er penger som kunne vært brukt for eksempel på å styrke kommuneøkonomien, redusere barnefattigdommen og omstille Norge raskere til en fornybar framtid. I tillegg til skattelettelsene raner regjeringa kommunene, med velsignelse fra Venstre og KrF, ved å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk (maskinskatten).

Både KS, Kraftkommunenes organisasjon (LKV) og Norske industrikommuner (NIK) anslår at kommunene taper cirka 1,2 milliarder kroner på dette. Inntekter som altså er grunnlaget for finansiering av bl.a. helse, skole og eldreomsorg.

Endringen er foreslått innført fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Det er snakk om 500 millioner i kompensasjon, altså under halvparten av tapet.

Dette medfører en omfordeling av skatteinntekter fra kommunene til staten og bedriftseiere. Siden selskapene som betaler eiendomsskatt i dag får redusert overskudd og derfor fratrekk i selskapsskatten, vil dette innebære 100 millioner høyere skatteinntekter for staten. I tillegg vil redusert skatt til kommunen for bedrifter som er hel- eller deleid av staten bety at staten kan hente ut større utbytte. For eksempel betalte Statnett 220 millioner kroner i eiendomsskatt til landets kommuner i 2016.

Rødt ble representert på Stortinget for første gang i dette valget. I løpet av en måned utarbeidet Rødt 100 forslag til en helt annen politisk kurs på mange områder enn det regjeringa la opp til. Rødt foreslo å øke de frie overføringene til kommunene med 12 milliarder pluss en del øremerkede midler. Dette ble finansiert ved å øke inntektsskatten for høye inntekter og skatten som betales av utbytte fra selskaper.

Ingen inntekter under 600 000 kr. ville fått økt skatt. Inntekter fra 600 000 kr. til 750 000 kr. ville fått 1600 kr. mer i skatt. Så ville den øke til 8400 kr. for inntekter opp til 1 million og økte kraftig for de som tjener over 1 million.

Mens den jevne nordmann ville fått straff hvis skatten ikke ble betalt, kan store selskap unndra mye fra beskatning helt lovlig ved å utnytte svakheter i systemet.

Dette er tyveri fra fellesskapet, og pengene kan gjemmes bort i skatteparadis slik Panama Papers i 2016 og Paradis Papers i 2017 viser. Ved å ta inn en del av disse pengene gjennom økt beskatning kan vi i stedet styrke fellesskapet og velferdstjenestene.

Vi visste selvsagt at forslaget vårt ikke ville bli vedtatt av Stortinget, men vi gjorde det for å vise at vi arbeider for en annen politisk kurs til det beste for det store flertallet av oss, og at det er fullt mulig.