Vi er nå inne i en tidsepoke, hvor det er overordnet viktig at vi skjerper ressursovervåkning av våre marine/økologiske matressurser, som i realiteten er basis for vår bosetning og levestandard.

Det er en skam for vår landsdel at det er sentrale myndighetspersoner som nå setter fokus på å få lagt et arktisk beredskap senter til Horten, dette skulle vi ha hatt på plass for lenge siden, fordi disse unike matresursserne bare er bærekraftige om de blir forvaltet i ett fornybart ressursperspektiv.

Mitt varsko her i dag er at vi står ovenfor et sterk økende fiskepress fra andre europeiske nasjoner, som i stor grad skyldes overfiske og brudd på avtaler i ulike økonomiske soner.

Dette er noe som for lengst burde ha vært styrt fra ett fiske og fangst direktorat i vår landsdel til overvåkning og bærbar forvaltning av denne « blå åkerens» unike verdier, som i ett verdiperspektiv godt kan kalles en utømmelig gullgruve.

Vårt tapte samarbeid

I dette avsnittet vil jeg nå gjøre det bevist hvorfor vår rike region ikke lykkes i den grad vi alle forventer.

Kort fortalt skyldes dette tapt nødvendig samarbeid mellom etablerte bedrifter i hele vår region, og da betyr dette at vår «nei» til komunesammenslåing blir og betegne som en egoistisk privatiserings skandale for landsdelens befolkning «folkeallmeninngen»

Skolene våre

Det er helt nødvendig og innse at vi ikke kan holde på og sende de beste elevene ifra oss, til andre landsdeler etter endt videregående skolegang, det betyr at vi må sette disse elevene  umiddelbart  i forskning og produktbedarbeidelse av det unike matråstoffet som vår landsdel råder over.  Vi kan ikke lenger sende de beste genetiske ungdommene ut av den landsdelen som de egentlig er glad i, fordi vi ikke ser nødvendigheten av samarbeid i en regional fremtidsutvikling.

Overordnet viktig

Det som i fremtiden blir overordnet viktig er og forvisse oss om at hele tiden holde oss innenfor vetak som Stortinget har bestemt, det oppleves som en skam at nesten bare fylkesmannen «kvinnen»  i vårt fylke som har handlet i tråd med våre demokratiske spilleregler.

Vår landsdelsregion beliggenhet og næringstruktur var i særklasse den region som trengte ett regionalt samarbeid. Disse vår demokratiske rettigheter klarte vi dessverre og si nei til, men det er som kjent ingen skam og snu.