Jeg husker godt da vi fikk vår første bil med bilbelter i baksetet. Det var en gullfarget Audi 80, og vi tre jentene i baksetet måtte plutselig begynne å tjore oss fast hver gang vi skulle på biltur. Vi, som hadde pleid å ligge anføttes i setet og i dørken, på tur til og fra feriene i Vesterålen og Piteå. Men nå var den morroa slutt, og det syntes vi ikke var noe artig.
Når man leser kommentarer i sosiale medier, er jeg ikke den eneste som husker tilbake til denne tiden med glede. «Da vi var unge, lekte vi i gata, vi brukte verken sykkelhjelm eller bilbelte – og det gikk bra med oss» synes å være mantraet blant mange. Og det gjorde det jo for oss. Men for svært mange andre gikk det ikke bra.
På 70-tallet omkom opp mot 100 barn i trafikken hvert eneste år. I de senere år har mellom 1 og 4 barn under 15 år omkommet, på tross av langt flere biler på veiene og langt flere kjørte kilometer. Statistikken viser at nedgangen i dødsfall i trafikken er større for barn under 15 år, enn andre grupper.
Men når så få barn omkommer i trafikken – hvorfor skal vi da fortsatt ha fokus på det? I løpet av de siste ti årene, er 5 barn under 15 år omkommet på veiene i Nordland. 10 barn er hardt skadd. Og det er det som er viktig å ha fokus på. Vi snakker ikke om tall, vi snakker om ekte mennesker. Hver en av disse barna og deres familier, har opplevd en ulykke som har medført sorg, smerter og endrede liv. Vi jobber i Norge etter nullvisjonen – vi ønsker ingen omkomne eller hardt skadde i trafikken. Selv om færre og færre barn omkommer i trafikken, er like fullt ethvert dødsfall en tragedie for familien, venner og lokalsamfunn.
Vi ønsker å fortsette den gledelige nedgangen i antall alvorlige ulykker der barn rammes. Det er mange og sammensatte årsaker til at færre familier opplever å miste et barn eller få et barn hardt skadd i trafikken. Bilene er blitt sikrere, det er lavere fartsgrenser i boligområder, bedre trafikkopplæring, og akuttmedisinen er blitt stadig bedre. I tillegg blir vi stadig flinkere til å sikre barna våre – både i bilen og langs veien.
Antallet barn som omkommer som fotgjengere eller på ski eller kjelke/akebrett er kraftig redusert siden 70- og 80-årene. Det skyldes flere trafikksikre lekeområder, lavere fartsgrenser i boligstrøk og bedre trafikkregulering. I tillegg kommer trafikkopplæring og foreldre som i større grad passer på at barna ikke leker i trafikken. Det er ikke lenger vanlig at barn aker i veien, og det er et langt større fokus på trafikksikkerhet i barnehager og på skolene. I den siste rammeplanen for barnehagene, er trafikksikkerhet for første gang kommet med:
«Gjennom arbeid med fagområdet nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt.»
Utviklingen av hvordan vi sikrer barna våre i bil, har vært stor. I 1984 ble det pålagt med bilbelter i baksetet på alle nyregistrerte biler, og året etter kom påbudet om å bruke bilbeltene når de var montert i bilen. I 1988 kom kravet om at barn skulle bruke sikkerhetsutstyr tilpasset vekt og høyde.
Jeg husker godt vi kjørte hjem fra sykehuset med eldstemann i 1999. Han lå lovlig sikret - i babybag med nett over. I dag er dette heldigvis ikke en lovlig løsning. Da jeg dro hjem med minstemann for fire år siden, slo det meg hvor enormt mye som hadde skjedd på barnesikringsfronten. Ikke bare var reglene blitt skjerpet, men det har også skjedd mye med den teknologiske utviklingen i sikringsutstyr til barn – og også med holdningene til oss foreldre. Stadig flere foreldre sikrer barna bedre enn hva er lovpålagt.En yrkesgruppe som fortjener sin del av æren for at foreldre i dag blir stadig bedre til å sikre barna sine, er helsesøstre. Helsesøstre møter foreldrene både før og etter fødsel, og de har mye kunnskap om sikring av barn i bil. Spesielt viktig er det at helsesøstre er tydelige på at barna ikke bør snus for tidlig.
Forskning viser at det er fem ganger tryggere å sitte bakovervendt enn forovervendt, så barn bør sikres bakovervendt til de er minimum fire år gamle. Tellinger i Nordland viser at om lag halvparten av barna fremdeles sitter bakovervendt når de er tre år gamle, noe som er en økning fra 20 prosent for fem år siden. Etter loven er det ennå mulig å snu barna når de er 9 kilo, så at foreldre velger å sikre barna bakovervendt langt over denne grensen, viser at folk velger å sikre barna bedre enn hva loven krever. Det er en svært positiv utvikling.
I dag finnes det flere bakovervendte seter som passer barn opp til 25 kilo, så mange barn passer i bakovervendte seter til de begynner på skolen. Så lenge ikke vektgrensa er passert, og setet passer i ryggen, er det ingenting i veien for å sikre en seks-sju-åring bakovervendt. Ofte stritter likevel foreldre imot å la barna sitte bakovervendt til vektgrensen er nådd. Noen synes det ser rart ut at så store barn sitter bakovervendt, andre mener at «de er store nok» til å snus. Forskningen viser at å sitte bakovervendt også er langt sikrere enn å sitte forovervendt for disse barna også. At beina er bøyde, er ikke farlig.
Når Trygg Trafikk årlig sjekker hvordan man sikrer barn i bil, ser vi at de fleste barna er sikret etter forskriftene. Det er likevel en del vanlige feil som går igjen, feil som kan bety forskjellen mellom liv og død i en ulykke. Det er viktig å sjekke at belter ikke er vridde, og at de er strammet godt. Ta av eller åpne tykke klær – beltet er tryggest når det ligger nærmest mulig kroppen. For putestoler der man sikrer barna med bilens trepunktsbelter, må man passe på at beltet ligger stramt over nedre del av hoften – ikke over magen, og at den diagonale delen av beltet ligger over skulderen, nærmere halsen enn skuldra. Legg aldri «skulderbeltet» under armen eller bak ryggen!
Verden har forandret seg mye, siden den gangen jeg første gang sikret meg med belte, i baksetet på en gullfarga Audi 80 på åttitallet. Og takk og pris for det. Statistikken sier at trafikken er stadig sikrere for barn under 15 år. Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og si oss fornøyde. Vi kan gjøre trafikken enda sikrere – og hver unngått tragedie er en seier.
Vi voksne har ansvar for at barna våre sikres forsvarlig, vi er ansvarlige for å være gode rollemodeller og selv å ferdes i trafikken slik at vi ikke utgjør en fare for andre.
17. januar 2018 markeres Trafikkofrenes dag i Nordland. Det er en markering av omtanke og omsorg for alle som er rammet av trafikkulykker. På fylkesarrangementet representerer 8 kors menneskene som døde på veien i Nordland i fjor, 32 håndholdte fakler for de hardt skadde og 166 fakkelbokser for de skadde for øvrig. Vi oppfordrer alle til å tenne et lys for trafikkofrene 17. januar.