Andøya flystasjon:

«Allierte forsterkninger og avskrekking som konsept»

Avskrekking er igjen blitt et sentralt konsept i norsk forsvarspolitikk. Det påvirker også debatten om Andøya.

Yngve Laukslett, Andøy Høyre  Foto: Tony Gulla Sivertsen

Meninger

Robert Mood, tidligere Generalinspektør for Hæren, er svært tydelig i sin bok "Ansvar - Ledelse Er Ingen Popularitetskonkurranse", at det norske forsvaret ikke er i stand til å forsvare Norge selv mot et meget begrenset angrep. Miniforsvaret som Norge besitter er utelukkende i stand til å levere mindre, men godt trente, enheter til NATO operasjoner i utlandet.

Siden forsvaret ikke er i stand til å avskrekke Russland knyttes det sterke bånd til USA. Regjeringen setter sin absolutte lit til at en annen stat skal berge Norge ut av en eksistensiell krise. Amerikanske kvinner og menn, skal ofre sine liv for Norge.

Imidlertid er det langt fra sikkert at dette har en avskrekkende effekt. Årsaken til dette krever en kort analyse.


Jubler over Andøya-vedtak i regjeringserklæringa

– Nå må regjeringa stå inne for ny vurdering

Leder Hilde Flobergseter i Bevar Andøya Flystasjon er optimist foran Stortingets nye behandling av Andøya-kostnadene, etter at regjeringspartiene og Venstre vedtok i sin plattform å vurdere tallene på nytt.

 

Avskrekking som konsept kan forklares som anvendelsen av trusler for å hindre eller å redusere påførelsen av en alvorlig skade. Dette gjennomføres ved å besitte kapasiteter som er stridsklar og periodevis anvendt, slik at den tilgjengelige avskrekkingen bekymrer og skaper militære utfordringer for en fiende. I det ekstreme hadde Mutual Assured Destruction (MAD) ved bruk av atomvåpen, en avskrekkende effekt slik at Sovjetunionen valgte å ikke anvende militære virkemidler for å nå sine politiske mål i Europa.

  Foto: Tore Meek/NTB Scanpix

 

Russlands anvendelse av militære virkemidler i Georgia (2008) og i Ukraina (2014 - d.d) viser imidlertid at det er mulig å gjennomføre begrensede militære operasjoner i Europa. NATO utvidelsen fra 16 stater til dagens 29 har medført at alliansen er sårbar i en verden der stater, ifølge den anerkjente statsviteren John Mearsheimer, først og fremst ivaretar egne snevre interesser.

For Norge, som en av få europeiske stater som deler felles grense med Russland, er dette et betydelig sikkerhetspolitisk problem. Omfanget av Norges sikkerhetspolitiske utfordringer blir mer kompleks av at Russlands eneste flåte med tilgang til Atlanterhavet befinner seg noen mil fra vår grense.

Avskrekking må dermed få en bredere dimensjon og tilpasses konvensjonelle styrker.


– Reelt mulig at Ap endrer mening om Andøya

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Nordland avviser på det sterkeste at Andøya-høringa i Stortinget neste uke, er en form for spill for galleriet. Det er helt reelt at Ap kan ende med å vurdere saken på nytt, ifølge ham.

 

Avskrekking som metode er ofte rettet mot statsledere med territorielle mål som ønskes oppnådd med militære virkemidler. Dersom en stat skal anvende avskrekking med suksess må den besitte militære virkemidler som raskt og effektivt kan respondere med styrke ovenfor flere eventualiteter. Avskrekking svikter som metode i tilfeller der stater over eller underestimerer hverandres militære kapasiteter og evne til anvendelse, eller feilbedømmer eventualiteter der militære kapasiteter kan og vil anvendes.

Avskrekking er derfor i stor grad en psykologisk metode.

Teoretikere innenfor fagfeltet avskrekking, som Paul K. Huth, peker på at avskrekking som metode har betydelig mulighet for å lykkes dersom avskrekkingstrusselen er troverdig ovenfor den angripende stat. For at avskrekking skal virke troverdig må den forsvarende stat besitte militære virkemidler til å påføre den angripende stat betydelige tap i en væpnet konflikt. Likeså må den angripende stat ha en oppfatning at den forsvarende stat besitter evne og besluttsomhet til å bruke sine militære kapasiteter.

Fire faktorer er viktig:
1. Den militære balansen
2. Signaleffekt og politisk handlingsrom
3. Rykte for besluttsomhet
4. Interesser som er på spill

Det er ikke uten grunn at NATOs militære sjef General Curtis Scaparrotti, har uttalt at NATO må møte Russland i nordområdene ved å gå tilbake til operasjonsmønstre og holdning som ble anvendt under den kalde krigen.

Avskrekking i praksis - Hvorfor er Andøya flystasjon viktig?

Ovenfor har vi lest at avskrekking har en psykologisk effekt og at den militære balansen er den viktigste faktoren for at avskrekking som metode skal lykkes. Hvilken operasjonsmønster og holdning er det NATOs militære sjef viser til som ble anvendt under den kalde krigen?

Dersom allierte kampflyforsterkninger i nordområdene skal være troverdig må man vise at man er forberedt og kan styrkeoppbygge kampkraft innenfor kort varslingstid og være kampklar innen en kort tidsperiode.

For at styrkeoppbygging med allierte kampfly skal signaliseres på en troverdig måte må infrastruktur være klargjort, viktig logistikk må være på plass til enhver tid og ikke minst; det må øves. Det er ikke troverdig avskrekking å planlegge etablering av allierte kampfly ved en ubeskyttet sivil flyplass som må styrkeoppbygge alt av logistikk og nødvendig infrastruktur. Dette er heller ikke gjennomførbart innenfor en kort tidsperiode.


Eirik Sivertsen om Andøya flystasjon:

– Oppsiktsvekkende hvis Høyre og Frp ikke slutter seg til ny gjennomgang nå

Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen er glad for at Høyre og Frp nå sier de ønsker gjennomgang av tallgrunnlaget for å flytte flybasen til Evenes. Han er også noe overrasket over at partiene går inn for dette.

 

En flystasjon som skal drifte høyintensive kampflyoperasjoner har behov for betydelige mengder operative flater som rullebaner, taxebaner og oppstillingsplasser for nødvendig spredning (egenbeskyttelse) på basen. I tillegg må følgende være helt eller delvis klargjort: operasjonsrom, kryptert samband, bakkeutstyr, brann, redning, plasstjeneste, sikring, ammunisjon- og ammolager, drivstoffkapasitet (on base/off base lagring av flydrivstoff og tankvogner), shelter for egenbeskyttelse, samt vedlikeholdshangar(er).

Det kan forventes at NATO og USA gjennom bilaterale avtaler har forventninger og krav til hva Norge som Host Nation (HN) og den enkelte Host Base (HB) skal bidra med og ha klargjort. Årlig trening og øving er en viktig faktor. Alliansen må signalisere at "vi er klar". Dette er et ufravikelig krav for å prosjektere avskrekking med troverdighet.

Norge må også ha mottakskapasitet for sine allierte - som fly fra USAs militære luftstyrke, her avbildet. 

 

Dette betinger selvsagt at basen er klargjort til enhver tid.

Nå, som under den kalde krigen, må Norge besitte en basestruktur som kan ta imot betydelige forsterkninger i form av allierte kampfly. Andøya flystasjon har derfor en viktig rolle innen avskrekking. Under den kalde krigen gjennomførte NATO omfattende øvelser slik at kapasiteten ble trent og vist frem som et tydelig signal. Vår besluttsomhet for å anvende disse kapasitetene var troverdig. Artikkel fem i NATO traktaten som omhandler et felles forsvarskonsept innad i alliansen lå fast og var politisk ubestridt innad alliansens medlemsland.

I dag er ingen av de fem punktene for en vellykket avskrekking oppfylt; dette er meget risikabelt for Norge.

Politisk retorikk blir fort gjennomskuet av personer og organisasjoner som har innsikt i forsvars- og sikkerhetspolitikk; Man skal ikke utelukke at Langtidsplanen for Forsvaret blir behandlet på lik linje med MAD Magazine i seksjonen for militære operasjoner i Russlands forsvarsdepartement.


Uklart om Venstre nå vil stemme for eget Andøya-forslag

– Store diskusjoner om Andøya

– Hva regjeringen skal mene om Andøya flystasjon vil avhenge av resultatet av konseptvalgutredningen (KVU) som pågår, sier Venstres Ola Elvestuen. Han mener Venstre har fått et gjennomslag i riktig retning for Andøya flystasjon.

 

I høringen vedrørende Andøya flystasjon 16 januar, som er initiert av hele opposisjonen i Stortinget, må regjeringen med forsvarsministeren være tydelig på hva regjeringen mener med avskrekking. Regjeringen må redegjøre hvordan de skal avskrekke i praksis når Bodø Hovedflystasjon er transformert til en ren sivil flyplass og Andøya flystasjon opphører som militær flystasjon - stykkvis solgt unna til ulike sivile aktører (irreversibel nedleggelse).

Allierte forsterkninger i form av kampfly må anses som et nytt moment da dette ikke er drøftet i tilstrekkelig grad i proposisjonen som dannet beslutningsgrunnlaget for Stortinget og som førte til at Andøya flystasjon ble nedlagt.

Den politiske veien for å snu i vedtaket om Andøya flystasjon er dermed åpen. Dersom denne ikke benyttes er det betimelig å stille spørsmål omkring troverdigheten av vårt politiske system og den reelle forsvarsviljen til våre folkevalgte.

Yngve Laukslett

Styremedlem Andøy Høyre