«Det har vært drevet masseuttak i «Kringelhågen» siden opprustninga av Kvalshaugvegen først på 70-tallet. Masseuttaket drives nå til daglig av Brødrene Jobsen og uttaksmengden varierer sterkt fra 2.000 m3 til 15.000 m3 pr. år. Fram til nå har uttaket skjedd som dagbrudd med pallhøyde (6 m). Etter kontakt med driver ønsker han å drive ut masseuttaket i en pallhøyde (6 m), for så å starte på nytt med en ny pallhøyde på 6 m.»

Dette kan vi lese i innstilling til teknisk utvalg i Sortland kommune av 31. august 1998 fra avdelingsleder Ottar Skog og teknisk sjef Kjersti L. Løkse. Innstillinga omhandler forslag til reguleringsplan for masseuttaket. En reguleringsplan som innebar videre drift av masseuttaket i ytterligere 30 år.

Planforslaget hadde vært på høring. Reindriftsforvaltninga i Troms og Sametinget var to av høringsinstansene.

Reindriftsforvaltninga uttalte følgende i sin uttalelse av 18. august 1998:

«Reguleringsplanen har vært forelagt berørte reinbeitedistrikt Kanstadfjord/Vestre Hinnøy. Fra reinbeitedistriktet er det ikke kommet merknader til planen. – Fra Reindriftsagronomens side er det heller ingen reindriftsfaglige innvendinger til saken.»

Sametinget hadde i sin uttalelse av 31. august 1998 heller ingen merknader til den foreslåtte reguleringsplanen.

Knapt 18 år seinere inntar Sametinget det standpunkt at samme masseuttak er en slik trussel mot reindrifta at det må fremmes innsigelse og krav om at uttaket stenges fra 1. januar til 1. mai hvert år.

Spørsmålene det er grunn til å stille seg er disse:

  • Hva er det som har skjedd i løpet av disse 18 åra som gjør at Sametinget har snudd 180 grader?

  • Hvordan er det mulig at en virksomhet som var uproblematisk for reindrifta i 1998, i 2016 angivelig har blitt en alvorlig trussel mot samme næring?

I 1998 var høyeste fastsatte reintall i distriktet 1000 dyr. I 2004 ble reintallet økt til 1300. I 2010 ble tallet økt ytterligere til 1550. Denne utviklinga harmonerer dårlig med at masseuttaket skulle ha representert noe problem for reindrifta.

Ifølge Johan Borgos si bygdebok for Sortland (Del 4), hadde Arild Inga i 1998 drevet med reindrift i over 16 år. Høringsuttalelsene fra 1998 bekrefter at hans reindrift verken var eller ville bli negativt berørt av masseuttaket på Kringelen.

Så langt jeg kan sjå, er det kun et faktisk forhold som har endra seg fra 1998 til 2016. Og det er at reindriftsutøveren Arild Inga og ektefellen Laila Inga i 2009 etablerte et turistanlegg. I den forbindelse begynte de å ha en del av reinflokken sin permanent i Kvalsaukan hvor den også ble fóra. Det er også etter dette tidspunkt at det sporadisk har blitt utøvd reinbeite på Kringelen. Tidligere hadde det ikke vært utøvd noe reinbeite på Kringelen, enn si på Strand.

Det andre som har skjedd er at reinbeitedistriktet har begynt å tegne opp reindriftskart med angivelse av reinbeiteområder og trekkleier heilt uten forankring i virkeligheten. Kartene reflekterer ikke hvor det foreligger rett til beite eller trekkleier, men er kun uttrykk for hvordan reinbeitedistriktet har prøvd å legge under seg stadig nye områder. For så i neste omgang å kunne protestere mot og/eller kreve erstatning for tiltak som grunneiere måtte utøve på egen eiendom. Det er symptomatisk at reinbeitedistriktet så seint som under arbeidet med Byplanen for Sortland i 2013 «annekterte» Kringelnesset og skraverte det som vinterbeite.

Det tredje som har skjedd, er at Sametinget med NSR i spissen har inntatt ei meir aggressiv holdning med påstander om særrettigheter for samer på stadig nye områder. For Sortland har dette f.eks. medført krav fra Sametinget om at det ikke skal tillates å bygge en eineste ny bolig i Kvalsaukan, og at det egentlig ikke burde tillates å bygge boliger på Strand, Kjerringnes eller Sigerfjord. Sjøl ikke ei skiløype på Strand har funnet nåde hos Sametinget.

Kommunestyret i Sortland har ikke bøyd av for Sametingets krav på Kringelen. Det blir nå opp til Kommunaldepartementet å avgjøre om Sametinget har noen innsigelsesadgang i reindriftsfaglige spørsmål, og eventuelt om innsigelsen skal tas til følge.

I mellomtida vil jeg gjerne ha svar fra reinbeitedistriktet og Sametinget på følgende:

Hvordan kan et masseuttak som Reindriftsforvaltninga og Sametinget i 1998 ikke hadde noen innvendinger mot, i 2016 kvalifisere til en innsigelse fra Sametinget?