– Rødt tømmer sparegrisen i Sortland

Beate Bø Nilsen i Sortland Høyre gir svar til et innlegg fra Christoffer Ellingsen i Sortland Rødt.
Meninger

Rødt har bevist gjennom vedtatt budsjett at de ikke er styringsdyktig i Sortland. De tømmer sparegrisen, tar ikke ansvar i lag med sosialistene som styrer kommunen og oppfører seg som om de er i opposisjon mot sine egne. Samtidig er de så frustrert at de sparker alle veier verbalt.


Christoffer Ellingsen om Beate Bø Nilsen:

– En forførende tryllekunstner, eller…?

Sortland Høyres Beate Bø Nilsen er intervjuet i media i forbindelse med regjeringsplattformen fra H/Frp/V. Her legger hun frem trylleformler om kommuneøkonomien som er nettopp det – absurd og fullstendig fjernt fra virkeligheten.

 

Sortland har så dårlig økonomistyring at de snart blir satt under statlig administrasjon hvis man ikke gjør noe drastisk. Robek-listen er statens oversikt over kommuner med så dårlig økonomistyring at de ikke får ta opp lån, vedta budsjett eller inngå langsiktige leieavtaler uten at staten, via Fylkesmannen, har godkjent det. I 2004 var det en topp med hele 118 kommuner under denne ordningen, i 2016 var det 47 kommuner og i slutten av 2017 var nedgangen blitt 28 kommuner. Snart er Sortland en av dem og dette er helt unødvendig.


Driften i Sortland må derfor ned. Noe som Sortland Høyre har gjort igjennom vårt budsjettforslag. Vi tar ned driften med 7 millioner i 2018 og de neste årene 6,6 millioner. Vi tar ikke av fondene. Sortland Høyre har forholdt seg nøyaktig til Økonomireglementet til Sortland kommune der det i budsjettet skal bevilges til rammeområdene samt at rådmannen gis fullmakt til å fordele rammene og foreta budsjettendringer innenfor rammene. Vi har tatt ned driften, prioritert andre arbeidsoppgaver enn posisjonen og samtidig sagt at rådmannen skal følge reglementet og fordele rammene. Da har vi samtidig ikke rørt pengene på sparegrisen!


Kommuneøkonomien er blitt betydelig bedre i Norge de siste fire årene. Det er tre årsaker til det:

  1. Stortinget har prioritert vekst kommunesektoren i statsbudsjettene. Det er færre Robek-kommuner og betydelig bedre driftsresultater.
  2. Skatteinntektene ble høyere enn forutsatt både i 2015 og 2016. Arbeidsledigheten har gått ned og Nord-Norge går så det suser. Det fører til vekst i skatteinntektene. I tillegg har det også vært noen ekstra skatteinntekter ifm. skattereformen. Veksten i skatteinngangen i 2017 var på fire milliarder mer enn ventet.
  3. Kommunene har et større driftsoverskudd fordi de har gjennomført ulike effektiviseringstiltak; digitalpost, digitaliseringstiltak, velferdsteknologi. Kommunene er rammefinansiert og beholder gevinstene når de jobber smartere.

Arbeiderpartiet sitt alternative forslag til statsbudsjett ville gitt Sortland kommune 4 millioner ekstra. Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett var på 14 milliarder monopolpenger, noe som man på langt nær har flertall for og ville gitt Sortland kommune ca. 20 millioner monopolpenger. Forutsetningen er at regjeringenes inntekter ligger fast med noen små endringer. Er det oljemilliarder, som Rødt er imot, som skal brukes?


Det er ikke alltid det er Sortland kommunes overføringer fra staten eller andre inntekter som er problemet, men kommunenes egne prioriteringer og pengebruk. De ligger langt etter på effektivisering. I kommunedata kan man måle effektiviteten til tjenestene i Sortland kommune og setter de opp mot sammenlignbare kommuner. Der den beste kommunene har 100 prosent effektivitet ser vi at Sortland ligger i nedre sjiktet på 70 prosent i 2015 og gikk ned til 68 prosent i 2016. Hva forteller det oss?

Det forteller oss at det er mulig å bli mye bedre. Uten økte kostnader kan vi levere både langt flere tjenester til våre innbyggere, og vi kan samtidig levere tjenester av bedre kvalitet. Undersøkelsen forteller at hvis vi blir like gode som de beste så kan vi til og med levere både flere tjenester, bedre kvalitet på tjenestene og også redusere beskatningen av innbyggerne. Da kan man ikke som Rødt hevde at Sortland kommune i virkeligheten drives på best mulig måte, og at det ikke er mulig å utnytte ressursene bedre enn vi gjør i dag. Den eneste måten de sier er at vi kan bli bedre på, er å rope på staten om mer penger. Det er direkte vås.


Eiendomsskattens maksgrense er foreslått redusert fra 7 til 5% i regjeringens nye plattform, noe som kan gi en reduksjonen på ca. 8 millioner mindre i inntekt for Sortland hvis den blir vedtatt. Det utgjør 8 promiller av Sortland kommunes budsjett for 2018. Det skal være overkommelig å finne dekning for dette. Sortland Høyre har en politikk hvor vi ønsker å fjerne eiendomsskatten trinnvis i fremtiden. Ved en inkurie i Sortland Høyres forslag til budsjett 2018, ble det glemt å legge frem økning i bunnfradraget på kr. 50.000,- på eiendomsskatten. Sortland Høyre har også et sterkt ønske om å digitalisere og modernisere tjenester slik andre kommuner gjør.


Jeg minnes Rødt i valgkampen som argumenterte hardt mot eiendomsskatten. Det er så man lurer på om Rødt av bekvemmelighetsgrunner og redsel for å ta ansvarlige avgjørelser har en bevisst strategi å få Sortland kommune på Robek-listen.