Media bringer stadig reportasjer om økende antibiotikaresistens, og konsekvensene det kan få. Men hører vi etter? Tenker vi på det når vi står der med sår hals, og svært gjerne vil ha en antibiotikakur slik at vi ikke mister flere arbeidsdager?

Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i 2012 fast at antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. Samtidig ser vi en stagnasjon i utviklingen av nye antibiotika. Konsekvensen kan bli at de mildeste infeksjoner i fremtiden kan bli dødelige, og personer med redusert immunforsvar (som kreftpasienter eller nyfødte) blir spesielt utsatt.

Norsk landbruk har den laveste bruken av antibiotika i landbruket i hele Europa. Og i følge NORM/NORM-VET-årsrapport 2015, ser man fra 2012 en reduksjon i det humane totalforbruket på 13 %. Derimot ser vi økt bruk av bredspektrede midler. Å bruke bredspektret antibiotika «for sikkerhets skyld» blir som å skyte spurv med kanoner. Noen bakterier vil utvikle resistens og overleve antibiotikakuren, og må behandles med en annen, eller sterkere antibiotikakur neste gang, hvis slik finnes.

Antibiotikaresistente bakterier tar livet av 25 000 mennesker i Europa hvert år. I et møte med en representant fra Europarådets parlamentarikerforsamling forrige uke, kom det frem at resistent tuberkulose er årsak til en tredjedel av dødsfallene som skyldes antibiotikaresistens i verden.  Antall tilfeller av resistent tuberkulose vokser raskere i Europa enn noe annet sted i verden.

I Norge har antall tilfeller av tuberkulose også vært stigende de siste årene, og det meldes om 300-400 tilfeller av tuberkulose hvert år. Kun en svært liten andel av disse tilfellene skyldes resistente bakterier. Det gir oss likevel en på minnelse om at økt migrasjon og endrede reisevaner gjør at problemstillingen er svært relevant også her i Norge.

Regjeringen tar det på alvor, og vedtok i 2015 en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, hvis overordnede mål er å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens. Det totale forbruket, og bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus, skal reduseres med 30 % i 2020 sammenlignet med nivået i 2012. Men nær 90 % av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten. Fastleger og tannleger utenfor sykehus kan derfor påvirke utviklingen av antibiotikaresistens ved i størst mulig grad å benytte smalspektrede antibiotika.

Internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å innhente nødvendig kunnskap om antibiotikaresistens, og for å utvikle nye antimikrobielle legemidler. Norge trapper nå opp forskningsinnsatsen mot antibiotikaresistens, og flere store forskningsprosjekt er startet opp det siste året. Vi skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler.

Kampen mot antibiotikaresistens står også høyt oppe på Nordisk ministerråds prioriteringsliste, og de nordiske ministrene med ansvar for helse, mat og landbruk ble i juni 2017 enige om å danne felles front for å løse viktige problemstillinger knyttet til antibiotikaresistens.

En samlet innsats er avgjørende, og jeg er derfor glad for at det i den nye regjeringsplattformen mellom H, Frp og V, slås fast at Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens. Men det spiller også en rolle hva du og jeg gjør. Ber du om antibiotika for sår hals neste gang, eller venter du litt og ser om det går over av seg selv?