– Skrot det funksjonelle skillet for lokale energibedrifter

Lokale kraftverksjefer vil at staten skal skrote reglene om funksjonelt skille, skriver de i dette leserbrevet.
Meninger

I 2016 ble det vedtatt at alle kraftselskap må innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille, en lovendring som trer i kraft i 2021. Et selskapsmessig skille innebærer at nettet må skilles ut i et eget selskap. Et funksjonelt skille innebærer at ledelsen i morselskapet ikke kan ha ledende stillinger i nettselskapet. Norsk lovgivning går her langt utover den europeiske. I EU-landene er grensen for når et tilsvarende krav må innføres, trukket ved 100.000 kunder.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet hevder at lovendringen skal sørge for at nettet er «nøytralt» og kunden ikke betaler for annen virksomhet i kraftselskapet gjennom tariffen. I virkeligheten ønsker myndighetene å tvinge frem oppkjøp og fusjoner i bransjen, slik at antallet nettselskap i landet blir færre og større.

Dette har mange uheldige konsekvenser, både for kraftselskapene i Nordland, lokalmiljøene og kundene i fylket. Stortinget skal 16. mars stemme over et forslag som unntar selskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille. Argumentene for hvorfor forslaget bør få flertall er mange:

Kravet er unødvendig dyrt. I motsetning til bildet som NVE, departementet og større selskaper gjerne presenterer, er det mange eksempler på høyeffektive, mindre selskaper her til lands. Disse selskapene vil først bli påført en betydelig omstillingskostnad gjennom oppsplittelsen av organisasjonen, og deretter årlige merkostnader som følge av at flere ledelsesfunksjoner må lønnes og flere styremedlemmer må honoreres. Resultatet blir dermed at de små påføres kostnader, som skyves over på kundene, i form av økt nettleie. Dermed kan presset øke for salg av selskapet til store energibedrifter.

Kravet hemmer utvikling. Det samfunnsmessige regnskapet til de mindre kraftselskapene er solid. Selskapene bidrar med positive ringvirkninger i lokalsamfunnene, blant annet ved å anskaffe lokale varer og tjenester og bygging av høyhastighets bredbånd til innbyggere og næringsliv. Nettopp satsingen på bredbånd har gjort Norge til den moderne, oppkoplede økonomien vi kan være stolte av i dag. Her har energibedriftene vist samfunnsansvar, risikovilje og fremtidsrettet initiativ. Om kraftselskapene i distriktene kjøpes opp av enheter i byene, går en glipp av kontakten med næringskrefter i lokalmiljøene.

Beredskapen kan svekkes. Norske, lokale kraftselskap kjenner lokalområdet godt, og er raskt på pletten ved strømbrudd. Om selskap i distriktene kjøpes opp av større byselskap, er det reell fare for at responstiden blir lengre. Det er eksempler på at store selskap ved strømavbrudd nedprioriterer kunder i distriktene, ettersom kostnadene ved avbrudd i distriktene er lave. Dette er negativt for innbyggere og næringsliv utenfor bystrøk.

Stortinget må stemme både med hjertet og med hodet. Stortinget skal stemme over forslaget som skraper kravet om funksjonelt skille for selskap med under 30.000 kunder 16. mars. Det er viktig at de stemmer for at små selskaper skal få drifte videre uten unødig byråkrati og kostnadsbyrde. Dette blir samtidig en stemme for opprettholdelsen av kompetansearbeidsplasser i distriktene.