Som barn var jeg på sommerferie på Stokmarknes hos tante og onkel. De bodde i lensmannshuset som Anne-Katrine Hoel eier nå. Der var det fint. Men noe av det vakreste jeg visste var Bergsmo-huset med den fine hagen og de nydelige fjellplantene på «steingjerdet» mot Idrettsveien. Seinere, da jeg hadde fått egen familie, ble Stokmarknes stedet vi valgte å flytte til. En av begrunnelsene var at det var så fint her. Mannen min hadde, lenge før vi traff hverandre, også vært her, i forbindelse med besøk hos Stokmarknes Aktietrykkeri. Han hadde også et positivt inntrykk av stedet, og  i 1967 flyttet vi hit.

Da vi kom hit, var huset vi var lovet, okkupert, og vi ble innlosjert på hotellet. Så ville skjebnen at vi møtte gamle fru Bergsmo. Hun syntes synd på «de husløse», og vi fikk leie hennes hus, inntil «vårt hus» ble ledig like før jul. I mellomtida bodde hun hos Missa Nilsen på Hadsel.

Bergsmohuset, heretter kalt Stoklandhuset, svarte til min barndoms drøm. Der var det godt å bo. Hva er det med det huset? Det er kvalitet fra A til Å. Det er utforminga av hele anlegget.  Det er vakker, tidsriktig arkitektur i gode materialer. Det representerer god byggeskikk fra en epoke der man la vekt på estetikk, materialbruk og stedstilpasning. Det ligger i et boligområde der man i rimelig grad har bevart husenes opprinnelig arkitektur. Stoklandhuset representerer sammen med Steingrimsens og Hoels eiendommer en viktig del av Stokmarknes sin identitet og historie. Egentlig burde eiendommene for lengst vært erklært som bevaringsverdig

Nå hører jeg at Stoklandhuset skal bort. Alle jeg har nevnt det for, er også forskrekket over at huset er tenkt revet og snakker om hvor fint det er. Ikke bare er det vakkert, det er også en viktig del av vår historie og identitet. Det er det stor enighet om.

Av og til må man stoppe opp og tenke seg om. Hvordan vil vi ha det på Stokmarknes?  Det må ikke være slik at alt som er bra, må bort. Når vi bygger nytt, skal vi også tenke oss om.  Det er vel ingen som i dag beklager at det ikke ble bygd et rådhus på tolv etasjer på Stokmarknes. Det var i sin tid planlagt, men ble heldigvis stoppet.

Kanskje man også skal stoppe tanken på å rive Stoklandhuset.

River man det, er det både historie og identitet som går tapt. Kjære politikere,

så respektløs og rivingskåt kan man vel ikke være i kulturkommunen Hadsel?