Faksimiler av SAs Fløtt heim-magasin.

DET ER TIRSDAG kveld, snart onsdag, og jeg har kjørt gjennom Vesterålen. Fra den blå byen til yttersia av havet. Fra regionsenteret Sortland til Bø på Andøya. Gjennom halvmåne, elg og bar asfalt. Det var nattønsket på radio og snø på fjellet. I morgen skal jeg fly til Tromsø og tilbake skal jeg med Hurtigruta. Da skal jeg av i Risøyhamn, og må ha bilen stående der. Logistikk er ikke enkelt. Men sånn er det vel med kjærligheten. Til verdens beste Vesterålen.

JEG VET IKKE helt hvor det begynte. Kanskje fra barndommen, skiturer, natur, glede. Selv om oppveksten også for meg kulminerte i at jeg ville bort, akkurat som man skal ville.

Eller kanskje var det da jeg kom hjem igjen første gang, 18 år. Jeg skulle gå ferdig videregående, og så skulle jeg jobbe i regionavisa. Jeg klarte ingen av delene. Men jeg klarte kanskje det viktigste; å bli glad i hjemplassen igjen.

Det merket jeg noen år senere, den første sommeren da jeg aldri så midnattsola. Jeg tok det igjen med fire ukers høstferie. Jeg dro hjem med hjemlengsel og nordnorsk glede for å være i nord en måned. Det endte med planer om å flytte hjem igjen allerede samme høsten for å lage avis.

HVA MERKET JEG her, vel hjemme? Jeg hadde flyttet hjem for tredje gang og ble bare mer og mer glad. Jeg begynte på alvor å gå i fjellet. Jeg løftet blikket fra torghuken og så hvor fint det faktisk er her i byen. Jeg gikk på Snytindhytta og Stortinden minst en gang i året. Og lærte meg at sånne sommerdager gjør opp for mange mørke høstkvelder.

Men jeg merket noe mer.

Jeg merket at dette var det jeg ville.

Jeg flyttet ikke hjem fordi jeg måtte.

Jeg hadde ikke valgt ned nederste jobben på lista.

Og jeg kom ikke hjem til en verden uten unge mennesker, unge stemmer, kultur, liv og røre.

MEN DET VAR det jeg egentlig hadde fryktet. Jeg flyttet fra en forvokst studentbygd (Bø) i Telemark med 3000 fastboende og 1500 studenter. Fra en overdose med unge mennesker og aktiviteter. Jeg flyttet fra alt det. Og tenkte som så at det var like greit at jeg ville få mye å gjøre på jobb.

Heldigvis tok jeg feil.

Du flytter ikke tilbake til et gamlehjem.

Det er ikke slik at kaffen smaker bedre på 7-eleven på Karl Johan.

Og det skjer faktisk mer enn de fleste av oss klarer å benytte oss av - av både konserter og uteliv.

MAN MÅ BARE tørre å ta tak litt selv, skape liv og engasjere seg i det faktisk skjer. Er det noe som mangler, så er det lett å kjøre i gang selv. Enten det er uteliv, konserter, festivaler, lillefredager, sport og annen kultur.

Og man må fortelle sannheten, framsnakke Vesterålen og valget man har gjort, til seg selv og andre:

Jeg flytter hjem fordi jeg vil.

Jeg flytter hjem fordi det er kult.

Jeg flytter hjem fordi jeg har trua.

På at det er her det skjer.

DET ER STADIG flere som tror på det. Det vil si; statistikken sier noe annet. Denne uka begynte med meldinger på radio om at Sør-Norge vokser mye raskere enn nord. Vi flytter ut og kommer ikke hjem. Og så lager vi ikke nok unger. Før kom det så mange ut at det gikk greit om noen forlot. Sånn er det ikke lenger. Enten må vi lage flere kids. Eller så må vi sørge for at noen flere kommer hjem.

Det var tanken bak Fløtt heim-magasinet i 2011. Å framsnakke regionen. Å bestemme seg for at det går an å bidra til den gode sak. Å tro på at det å flytte hjem eller ikke faktisk er et valg man gjør, basert på fordeler og ulemper. Og at kanskje en samling gode historier kan vippe valget i retning av Vesterålen for noen.

NÅ HAR VI laget magasinet i to år på rad. Den andre versjonen ble bedre, større og tøffere. Til sommeren skal vi lage et tredje magasin. Da blir det enda kulere. (Nå skal det snart ikke være mulig å gjøre noe annet enn å flytte heim!)

Vi har allerede mange gode saker på blokka. Det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger i at det blir ikke plass. Det er så mange gode historier som kunne vært skrevet.

De må vi få fram. Og fortelle dem hele året.

Derfor starter vi torsdag vår nye reportasjeserie i SortlandsAvisa.

Og derfor har vi for alvor startet planleggingen av den første Fløtt heim-konferansen.

DEN SKAL VI fortelle mye mer om senere. Men vi kan slå fast at det kommer til å bli artig, lærerikt og engasjerende. Vi kan allerede love at vi skal stå på framover for den gode sak. Og vi skal fortelle om alle de som velger å fløtte heim.

Det er faktisk ganske mange.

Og det skal bli enda flere!

PS! Har du tips til gode Fløtt heim-reportasjer? Som vi kan skrive om i avisa, på VOL eller i sommerens Fløtt heim-magasin? Tips oss! Send e-post til gard@vol.no.