Formannskapet i Sortland har sagt nei til å bli hotelleier. Politikerne i den blå byen vil ikke investere 30 millioner kroner i den tapte hotelldrømmen.

Slik det måtte bli. Ja, det ville vært smått absurd hvis kommunen svarte investorenes bønn med å redde skinnet deres på neste generalforsamling. Når det riktige møtestedet ville vært tingretten. Mot investorer som lovet gull, ti etasjer og et fantastisk hotell. Som vant en anbudskonkurranse i konkurranse med eieren av byens to eksisterende hoteller.

Og som skyldte på banken, kommunen og alle andre da de selv ikke ville bla opp pengene. For et par uker siden skrev jeg nesten hele denne historien på Nordlys/Nord24.no. Jeg har fulgt saken som journalist siden 2008. Med en kombinasjon av entusiasme og kritisk sans. Både som journalist og lederskribent har jeg en rekke ganger bejublet, løftet fram og skrytt av både prosjektet og prosjekteierne.

Men alt til sin tid. Nå var det selvsagt ikke tid for å skrive en reportasje om hvor synd det er i dem som har sviktet. Hvis det ikke blir noe av Blåbyen Hotell, er det bare ett svar på spørsmålet om hvem sin feil det er. Det er Blåbyen Invest AS.

Og kanskje skal man ikke si feil, men valg. Det er Blåbyen Invest og dets eiere som nå velger å ikke skyte inn den kapitalen som må til. De tror åpenbart så lite på sitt eget prosjekt at de heller vil tape 30 millioner enn å skyte inn 30 til.De samme eierne vant i 2007 en anbudskonkurranse om å samarbeide fram kulturhus og hotell. Aksjeselskapet som i 1912 startet med fiskebolleproduksjon, var nå et rent eiendoms- og holdingselskap.

Konkurransen vant Ellingsen, Steiro & co blant annet ved å love flere millioner kroner i husleie fra hotellet til kulturhuset. De samme millionene som gjør hotellprosjektet så usikkert at ingen vil investere, og at banken setter krav om 60 millioner i egenkapital.

Men ingen av disse faktorene var annerledes da styret i Blåbyen Invest AS i romjula 2011 vedtok å bygge hotell. Et vedtak kommunen tok for god fisk og igangsatte kulturhuset.

Vedtok selskapet dette i en bordbønn og lønnlig håp om at noen plutselig skulle dukke opp med 30 millioner kroner?Det er ikke godt å si. Samtidig skal man ikke tillegge dem onde hensikter. Jeg tror ingen har bevisst forsøkt å lure noen. Men det er vanskelig å forstå og få innsikt i hva som egentlig var planen. På samme måte som Blåbyen Invest har hatt en særdeles manglende innsikt i sitt eget omdømme.

Mens kritiske røster har gått fra tvil og paranoia til velbegrunnet skepsis, har selskapets daglige leder Geir Abel Ellingsen smilt stadig bredere. I flere år har alt vært klart nærmest rundt neste sving.

Og da de samme eierne til syvende og sist valgte å ikke investere de siste 30 millionene, forsøkte selskapet i brevs form å skylde på kommunen. Slik invitasjonen til kommunen om å investere i hotellet, kan skape et bilde av at det er politikerne som sier nei til å bygge hotellet.

Slik er det selvsagt ikke.

Men hva som venter, er likevel ikke selvsagt.

For om den politiske debatten hadde bare ett mulig svar, var den likevel over mistenkelig raskt. Hvor ble det av skuffelsen over at det ikke blir hotell? Hva skjer videre i sonderingene med Blåbyen Invest, foruten å forsøke å redde omdømmet til byens rikeste menn?

Noe styremedlem Oddbjørn Toften klarer særdeles dårlig ved å spøke i sitt svar om det finnes mulige investorer. "He-he, det er bare å google hvem som eier de største hotellkjedene", sier Toften ifølge VOL forrige uke. Det ligger dessverre mye svart humor i dette eventyret, men det bør ikke komme fra eierne selv. Toften sier samtidig at «målet fortsatt er å bygge hotell». Nå handler det om å «sikre kommunens verdier» dersom det dukker opp «andre interessenter».

I denne saken har vi som var naive og engasjerte optimister fått feil gang på gang. Til sist fikk de paranoide skeptikerne helt rett. Så for å være paranoid: Hva er det egentlig «noen har snakket sammen» om, som Sortlands 10.000 innbyggere ikke får vite ennå? Hvilke skritt venter rundt neste sving for hotellet?

Det vet jeg ikke ennå. Men jeg tror ikke siste ord er sagt.

Og jeg tror alle parter i denne saken ville tjent på at man omsider begynner å praktisere 110 prosent åpenhet, ærlighet og realisme. For innerst inne håper vi selvsagt fortsatt på at det kommer et nytt hotell på utfyllingen i havna. Hvis ikke vil vi huske Ellingsen, Steiro, Mårstad, Pedersen & co som sortlandshistoriens store lurendreiere og hotellpirater. Eller for å skrive om et sitat fra Johnny Depp i den kjente filmserien om captain Jack Sparrow: «We will always remember this as the year the the rich men in town almost built a new hotel».