Det dreier seg om Kulturfabrikken og hotellprosjektet. Formannskapet i Sortland vil at kommunens kontrollutvalg skal vurdere ”saken” som det heter. Det er bra og må følges opp av kommunestyret med en konkret bestilling til kontrollutvalget.

Rødts konklusjon er likevel at det er for snevert. Grunnen til det er at utvalget har en begrensa mulighet til å gå inn i saken. Kontrollutvalgets oppgave er å se til at lover og forskrifter er overholdt og om administrasjonen har fulgt opp de vedtak som politikerne har gjort. Vi tror ikke dette er nok for å gi de svarene vi, og vi tror mange med oss, vil ha om hva som har skjedd helt fra før vedtaket om bygging av Kulturfabrikken ble gjort, til vi nå står uten nytt hotell og minst en tredobling av prisen.

Her må det ligge mye lærdom for de som er villige til å gå inn med åpne øyne.

Ett av tre mål nådd

Som avgjørende for vedtak om Kulturfabrikken fra flertallet i kommunestyret, var det særlig tre forhold som lå til grunn, slik vi oppfatter det:

  1. Et hus som skulle innholde og skape et aktivt og allsidig kulturtilbud og samtidig være med å skape nye aktiviteter, samle ”alle” kulturaktivitetene i kommunen i ett hus, utvikle samarbeid mellom det profesjonelle og amatører.

  2. Et hotell som både skulle være et signalbygg og i seg sjøl og gjøre Sortland mer attraktiv for ulike næringsdrivende (konferanser, reiseliv,..). Man forutsatte et tett og nødvendig samarbeid både økonomisk og kulturelt med Kulturfabrikken.

  3. En akseptert pris på 5,8 mill i ekstrautgifter pr. år i 40 år som skulle dekke drifts- og investeringsutgifter.

Pr. dato er det kun ett av disse områdene som har forutsetninger for å bli oppfylt, nemlig at Kulturfabrikken står der og drives godt kulturelt, - så langt. Hvilken innvirkning økonomien i framtida vil ha på denne aktiviteten står igjen å se.

Det private selskapet som skulle bygge hotellet, har kastet inn håndkleet. De har selv mistet troen på prosjektet og har ikke greid å sannsynliggjøre overfor andre investorer heller at prosjektet er liv laga. Det vil sannsynligvis ende med konkurs.

Rødt vurderte tidlig denne situasjonen for hotellprosjektet som en reell mulighet, og for ett år siden spurte vi ordføreren i kommunestyret hva som ble konsekvensen av en mulig konkurs for hotellprosjektet. Vi merka da en viss latterliggjøring av vårt innspill. Men også dette av Rødts mange innspill ser dessverre ut til å slå til. Landinga fra et Fata Morgana med 176 rom i 10 etasjer, badeland, spa m.m. via et ordinært hverdagshotell med opptil 130 rom, må vel nærmest beskrives som er mageplask på ulagt asfalt. Det kan tyde på at dette har vært en blanding av opprinnelig eventyrpolitikk, kunnskapsløshet og finansakrobatikk.

Her er det nok en del som også er skjult for offentlighet. Det er for eksempel ikke usannsynlig at selskapet er bevisst tappet for midler nettopp for å unngå for store tap ved en eventuell konkurs. Denne eventualitet vil være av stor prinsipiell interesse for framtidige diskusjoner om offentlig/privat samarbeid. Vi minner om at kommunestyret har vedtatt at offentlig/ privat samarbeid skal vurderes i forbindelse med bygging av ny brannstasjon. Dette bør derfor undersøkes nærmere, og vi ser ikke for oss at kontrollutvalget kan gå inn i denne problematikken. Hotellprosjektet kan gi nyttig lærdom og erfaring for kommunen.

Med en beregna årlig utgift på 5.8 mill i utgangspunktet, er prisen økt til mer enn 15 mill pr. år i overskuelig framtid. Og det uten å ta inn ekstrakostnadene for manglende hotell og inntekter derfra. Det dreier seg altså om ei tilnærma tredobling.

Kontrollutvalget kan ikke gå inn å evaluere de politiske vedtakene som har ført til denne voldsomme kostnadsøkinga. Men når prosjektet, med små materielle justeringer i forhold til opprinnelig plan, så langt har fått en netto prisøkning på en tredobling, er det på høy tid å få saken vurdert av noen utenforstående. Hadde de som gikk inn for prosjektet egenhendig tatt på seg skylapper og villig latt seg føre over i et tunnelsyn med heiarop fra en del toneangivende aktivister som utropte dem til ”modige politikere”, ”nå eller aldri”, ”prosjektet kan ikke settes opp mot andre gode formål” osv? Er det forhold som flertallspolitikerne mer eller mindre bevisst unnlot å be om å få utreda? Burde flertallet være mer kritisk og strammere overfor egne beregninger og ikke minst mot investeringsselskapet?

Kontrollutvalget vil i utgangspunktet kunne vurdere om og hvordan rådmannen fulgte opp de politiske vedtakene. Det vil også kunne dreie seg om rådmannen la et godt nok faglig grunnlag og tilstrekkelig grundige vurderinger av både de store risikomomentene og fordelene på en sjølstendig og faglig god nok måte. Ei anna interessant problemstilling kan være i hvilken grad rådmannsinstituttets faglighet var politisk påvirket.

En ekstern, uavhengig vurdering

Rødt går inn for at kontrollutvalget gis oppdraget med å vurdere forholdet mellom de politiske vedtakene og administrasjonen og hvordan prosjektet er drevet fram i forhold til det offentlige regelverket i slike saker.

For å se nærmere på politikernes rolle, på forholdet mellom de private investorene og kommunen og på hvilke manøvre som de private har gjort, trengs det at det hyres inn ekstern, uavhengig kompetanse. Dette mener Rødt vil være vel anvendte penger for kommunen.

Ta lærdom

Det dreier seg også i stor grad om befolkningens tillit til politiske vedtak og kompetanse. Om det kalles gransking, evaluering eller vurdering, er underordna siden hensikten må være å ta lærdom for å unngå at kommunen kommer i lignende situasjoner seinere.

Hilsen Rødt Sortland Ove Eirik Jensen og Christoffer Ellingsen