Det er tendenser i tiden til at blant annet fiskeindustribedrifter ikke ønsker å være arbeidsgivere. De synes det er mer behagelig, og kanskje mer lønnsomt, å skaffe arbeidere fra rekrutteringsbedrifter.
Rekrutteringsbedriftene er registrert utenom Andøy, og skatteinntektene går til andre kommuner enn Andøy, det vil si der rekrutteringsbedriftene er registrert. Den kommunen der det praktiske arbeidet på kaia eller i fabrikken skjer, får null i skatteinntekt av de lønninger som utbetales.
Kanskje dreier skattetapene til Andøy å være i størrelsesorden på 15 millioner kroner per år.
Som oftest er det snakk om arbeidsfolk fra Polen, Russland, Litauen eller Sverige. Kommunen må betale utgifter til helsetjenester for den samme arbeidsstyrken.
Etter min mening bør fiskeindustribedriftene anstrenge seg mer i retning av å gi arbeid til for eksempel bosatte flyktninger, altså vise solidaritet med arbeidsledige i Andøy og kommunen.
Som kjent bidrar kommune, fylkeskommune og stat med hundretalls millioner av kroner i tilretteleggingen av fiskerihavnene. Dette bidrar til ytterligere velstand hos utenbygdseiere av industribedriftene, mens lokalpolitikerne i Andøy fortviler over stadig økt armod i kommunen.
Bjørnar Sellevold,næringssjef Andøy kommune