Skolegårdsbruk gir den beste og mest allsidige praksisarenaen gjennom året, så det er viktig å beholde skolegårdsbruk ved begge skolene. God markedsføring av naturbruksutdanning er nødvendig for å øke rekrutteringen til utdanninga og landbruksnæringa.
Nordland er et langstrakt fylke med stor variasjon i naturgitte forhold. Produksjon av mat er viktig, og landbruksnæringa har behov for rekruttering og god kompetanse. To skoler med landbruksutdanning gir mulighet til å legge vekt på de forskjellige utfordringene i sør og nord.
Framtidige gårdbrukere og andre som skal arbeide innen landbruket trenger landbruksutdanning. Denne utdanninga er også relevant i bedrifter som leverer varer og tjenester til landbruket. Kompetanse om landbruk er et nyttig grunnlag for videre studier innen naturforvaltning, landbruk, biologi, veterinær- og matfag. Derfor må en ikke se for snevert på framtidig behov for landbruksutdanning.
I forbindelse med fylkestingssak om framtidig landbruksutdanning i Nordland er ulike arenaer for praktisk opplæring vurdert. En skole med naturbruksutdanning i Oslo er nevnt som eksempel på skole der alle praksisarenaer er utenfor skolen. Elever og lærere transporteres med minibuss til praksisverter, og de har tre uker praksis om høsten og tre uker om våren. Skolegårdsbruk gir mulighet til å følge ulike produksjoner gjennom skoleåret, og jordbruksarealer trengs til å lære om god agronomi. Utmarksarealer kan brukes til undervisning om beiting, naturtyper og økologi. Elevene deltar i arbeid med vedlikehold av kulturlandskapet og vedproduksjon, og får noe undervisning om skogbruk. Skolens gårdsbruk er også en god arena for forsøksvirksomhet i samarbeid med norsk landbruksrådgivning. Etter vår mening er skolegårdsbruket svært viktig, og høringsuttalelser fra landbruksnæringa støtter opp om at det må være skolegårdsbruk ved landbruksutdanninga både ved Kleiva i Sortland og i Vefsn. Det må vurderes hvordan en kan få mer rasjonell gårdsdrift for å redusere kostnadene.
Yrkesfagutdanning har et fag som heter prosjekt til fordyping, der elevene har praksisopplæring på ulike arbeidsplasser. Elever med landbruksutdanning vil ofte velge å arbeide på gårder, så gårdsbruk utenfor skolen er allerede en viktig arena i landbruksutdanninga.Forsøksordning med lærlingeløp i landbruksutdanninga i Nordland vil gjøre at flere gårdbrukere får ansvar for å ha ungdommer i arbeid over lang tid.
Mange elever ønsker å gå på en videregående skole i rimelig nærhet til heimen. Blir reiseveien for lang til den ønskete utdanninga, velges en annen i stedet. Usikkerhet rundt utdanningstilbudet kan også føre til færre søkere. Naturviterne mener at begge skolene som har landbruksutdanning trengs for å gi et godt tilbud til elever i både sør og nord i Nordland. Vi mener også at det viktig å få mer fokus på hvor stor betydning primærnæringene har i Nord-Norge. Dette trengs for at elever i ungdomsskolen skal se nytten av utdanning i naturbruk og landbruk på veien til studiekompetanse. Kunnskap om matproduksjon, biologi og økologi er verdifull i mange sammenhenger.
Noen er opptatt av at moderne skoleanlegg med nye fjøs er viktig for å få ei god landbruksutdanning. Investering i bygninger er ingen garanti for økt elevsøkning. Naturviterne mener at «framsnakking» av primærnæringene og naturbruksutdanninga trengs for å øke rekrutteringa til landbruket.
Jorunn HaugdalTillitsvalgt for naturviterne