Den 9. november er det nøyaktig 25 år siden jernteppet mellom Øst- og Vest-Europa falt og det totalitære Øst-Europa fikk sin frihet tilbake. Med Berlinmurens fall begynte også veien til et all-europeisk samarbeid. I 1989 var Europa delt. Det var spenning og ustabilitet. Nå er Europa mer samlet enn noen gang – takket være EU.

Hva betydde jernteppet for innbyggerne i de østeuropeiske landene? Verden før 1989 var blokkdelt i to motstridende samfunnssystemer: den frie, kapitalistiske vestlige verden og den diktatorstyrte, sovjetdominerte østblokken. Jernteppets fall førte til at kommunismen kollapset og blokkene ble oppløst.

Europa var preget av ”den kalde krigen”, av supermaktskonflikten mellom Sovjetunionen og USA. Langs jernteppet var den militære beleiringen av Europa massiv.

Ved inngangen til 1989 bestod Øst-Europa av diktaturer der befolkningen manglet innflytelse på politiske prosesser, der annerledestenkende ble sjikanert, fengslet og torturert. Politisk mangfoldig eksisterte ikke.

Etter 1989 ble styresettene i de fleste øst-europeiske land erstattet av virkelige demokratier bygd på menneskerettigheter og liberale frihetsidealer. Europatanken var helt sentral i Øst-Europas overgang fra kommunisme til demokrati - med EU-medlemskap som en naturlig konsekvens.

I dag er denne målsetningen i ferd med å bli virkelighet. I fjor ble også Kroatia medlem av EU som nå består av 28 land. Og flere land har søkt og står i kø for å bli medlemmer, bl.a. Serbia.   EU har blitt den politiske arenaen hvor demokratiske land kommer sammen for å løse felles problemer, problemer som ikke kan løses av nasjonalstaten alene: miljø, handel, organisert kriminalitet, mer rettferdig fordeling, åpne grenser osv.    ”Rikmannsklubben” i vest har forvandlet seg til et stort, all-europeisk, frivillig samarbeid mellom selvstendige, demokratiske stater. Men uten Norge.