Gjennom historien har bruk av arealer og bygging av landet blitt styrt gjennom både kreative og brutale tilnærmelser og styresett. Helt fra den tidligste samfunnsutviklingen etter siste istid, til dagens moderne samfunnsplanlegging. Utviklingen har ført oss fra de voldelige og primitive arealkonflikter til innføring av demokrati som prinsipp for bruk og bevaring av områder.

Plan- og bygningsloven har eksistert siden 1274, da het den Magnus Lagabøtes lov. Dog i et noe annet format enn i dag. Lovverket har senere blitt revidert og vedtatt ved kongelig resolusjon flere ganger. Men det første morderne lovverket kom i 1924, senere tilpasset spredtbygde områder i 1965 og sist revidert i 2008.

Tidlig i perioden var det samfunnets myndighetspersoner, herunder prester, leger og embetsmenn som hadde verv i lokalt styre og stell. Toleransen for tilfeldige arbeiderklassefolk var lav når politiske beslutninger skulle vedtas. Siden den gang har klasseskillet blitt mindre nyansert, frem til i dag, hvor klasseskillet i liten grad eksisterer.

Samfunnsutviklingen har gitt lekfolk større muligheter til å uttale seg, forsvare sine synspunkter og hevde sine rettigheter. Med andre ord er demokratiske prinsipper blitt elementært ved dagens samfunnsutvikling. Dette har i sin tur krevd at lovverkene revideres i samme takt som de demokratiske prinsippene er blitt utformet. Utformingen av Plan og bygningsloven er intet unntak. Slik det står beskrevet i lovens formål skal det sikres åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser, altså - sikre de demokratiske prinsippene i planprosesser og ivareta langsiktige fellesinteresser.

Hvordan gjør vi det? Vi lager en kommuneplan!

Statsråd Jens Haugland, som i sin tid ledet kommunal- og arbeidsdepartementet innførte i 1965 begrepet «generalplan». Det vi nå kjenner som kommuneplanen. Denne skulle da som nå vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk. For ikke å bli sidestilt med stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med, innebærer dette noen avgjørende suksesskriterier:

- Medvirkning fra innbyggere, lokal kunnskap fra innbyggere og forankring blant innbyggerne.

- Folkemøter.

Sortland kommune har gjennomført tre folkemøter på Jennestad, Sortland og Holmstad. Responsen og engasjementet var stort og positivt. Deltagere i møtet formidlet lokal kunnskap og synspunkter på kommuneplanprosessen slik at kommunen kan gjøre de riktige valgene. Hvilke kvaliteter må vi ta vare på? Hvilke utfordringer har vi? Hvordan skal hjemplassen vår se ut om 30 år? Dette var spørsmål som ble drøftet i møtene.

Planen skal nå konstrueres på grunnlag av denne kunnskapen og skriftlige innspill. Deretter skal den legges ut for offentlig ettersyn slik at alle som har interesse i planleggingen kan gi kommentarer og innspill. Når disse så er vurdert vil planen blir lagt frem for sluttbehandling i kommunestyre.

- Lovpålagt oppgave.

Det er en erkjennelse at kommunen er lovpålagt å ha en arealplan og at vi må prioritere hva som skal tillates hvor. Hvis kommunestyret sier ja til et formål i planen, så vil dette bety at andre formål ikke kan tillates. Derfor kan vi ikke love at alle får sine ønsker oppfylt, men vi kan love alle den veiledning de ønsker og en grundig behandling. Det koster heller ikke noe å komme med innspill. Frist for innspill er for øvrig 23.12.14. Vi håper å få din mening om hva du ønsker for fremtidens Sortland.

- Rune Stigen Kvannli, Kommuneplanlegger – Sortland kommune