Takk til tillitsvalgt i overlegeforeningen, Per Kristian Skorpen, som tar til orde for at flere nyutdannete får spesialisere seg ved lokalsykehus i nord. Skorpen hevder at det er mange unge leger som vil begynne et utdanningsløp ved lokalsykehusene, men som ikke får tilbud om det. Regjeringen med helseminister Høie i spissen lager nå en nasjonal plan for kompetansebygging og rekruttering til helsevesenet. Det er derfor viktig at kunnskap fra nord blir gjort kjent for politikerne.
Mangel på helsearbeidere er et globalt problem som finnes i de fleste land. Omtrent halvparten av verdensbefolkningen bor i rurale strøk, men tilgang på helsepersonell er svært mangelfull. I disse områdene finnes det 38% sykepleiedekning, mens legedekningen er under 25%. Gjennom forskning i EU-prosjektet ”Recruit and retain”, har man kommet fram til en tiltakspakke med praktiske og gjennomførbare løsninger som vil være avgjørende for å lykkes med rekruttering i nordområdene.
Oppbygging av universitet og høgskoler de siste 40 år har endret tilgangen på fagpersonell i nord. Ungdom fra nord finner seg lettere til rette i mørketid og midnattsol, og de rurale utfordringer. Dette er likevel ikke uten unntak: det er drøyt tre ganger så sannsynlig for at en som har tatt deler av utdanningen sin ruralt også jobber i distriktet, sammenlignet med en som ikke har tatt deler av utdanningen sin i et ruralt område. Etablering og videreutvikling av tilbud hvor studenter de siste årene av studiet kan fullføre utdannelsen i ulike distrikt er derfor et politisk virkemiddel som kan gi god effekt for rekruttering av nøkkelpersonell.
Når vi lar definisjonsmakta sitte i sør, kan det synes som den beste kompetansen utvikles og tilbys der. Vi må i større grad vise det faglig krevende og ansvarsfulle som tilligger jobber i nord, utført under skiftende og krevende forhold hvor beslutninger tas på strak arm fordi situasjonen krever det. De rurale arbeidsmulighetene må formidles ved å fremheve behovet for dyktige ansatte med høy kompetanse som kan tilby tjenester av høy kvalitet.
Nordlandssamfunnet har tidlig tatt i bruk nye kommunikasjonsverktøy for år redusere tidsbruk til reise og møter, og for å øke kommunikasjonen. Ny teknologi og stadige nyvinninger innen elektronisk kommunikasjon gjør det mulig å redusere de begrensningene som store avstander medfører. Vi har derfor alle muligheter til å ligge i front hva gjelder samarbeid mellom de fremste fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt.
Det er anerkjent at stabilisering av personell er mer kostnadseffektivt enn nyansettelser. Faglig utvikling er en nøkkelfaktor for å fremme stabilisering, også i distrikt. Rapporten viser til at rekrutteringspolitikk derfor bør innebære et system og et tilbud om videreutdanning som kan ivareta den ansattes faglige utvikling for å fremme stabilisering og hindre unødig turnover.
«Kapasiteten må utnyttes bedre», hevder Skorpen, og viser til egen arbeidsplass: «På Stokmarknes kunne man for eksempel sett hvor mange assistentleger vi har plass til og som vi kan tilby et opplegg. Så kan de få et tilbud om arbeid videre på større sykehus for å fullføre spesialiseringen, for så å komme tilbake til lokalsykehuset til en lovet overlegestilling. Slik kan rekruttering sikres ved å tenke et par år fremover».
Den nasjonale planen lages nå. Vi imøteser flere innspill fra de helsefaglige miljøene som bidrag til å sette rammene for helsepolitikk i nord.
Astrid T. Olsen, Bodø SV
Christian Torseth, Vefsn SV