Småhusene kan være en kombinasjon av nye trehus og gamle revitaliserte bygninger som i dag står og forfaller i kommunen og regionen. Plasser dem langs en krinkelkrokete gågate av blå keramikk og skifer, og la husene fylles av smånæringer i den nederste etasjen og leiligheter i de øvre. La bydelen ikke gi noen tvil om hva man skal være stolt av, eller hvor ”kjernen” av Sortland er.

Paviljongparken

Flytt paviljongen fra Paviljongparken (la den heller stå på Torget) og fyll parken med sjarmerende husklynger. Herfra og ned til Torget kan man få Sortlands naturlige gågate - dekorert av varmt lys om vinteren og med by-treet i sentrum som pyntes av ungene til hver jul. Og om sommer og vår vil trehusene gi ly for nordavinden, slik at det er deilig å være ute selv om det bare er fjorten grader. (Jeg tror dessverre ikke Strandgata er best egnet som gågate. Den følger nordavinden og er så bred at den føles tom, selv når den er full av folk).

Drømmer

Mulighetene er uendelige, så la oss drømme oss bort til et fremtidig presens, hvor en lokal ildsjel har laget et spisested ved navn Evig Sommer, hvor varmeelememter og le sørger for at utetemperaturen alltid føles varmere enn den er (uteserveringen er helårig!). Og i et annet hus kan man kjøpe bakevarer og lokale delikatesser. Det finnes ikke den forbipasserende som ikke må innom ”Gammelbyen” på sin tur gjennom Sortland. I et lite skur har noen startet det som i internasjonale reisemagasiner kalles ”Verdens minste pub”, og som har lokket flere turister innom fra langveisfra. På husene står det små skilt (blå selvsagt) som forteller historien til bygningene og hvor de kommer fra.

Motiver over alt

Her kan fototurister få omvisning av den lokale fotoklubben på jakt etter motiver. De ler når de runder et hjørne og ser Sortland musikkorps ha en liten konsert på blåplassen - uten at vinden blåser vekk notene. Motivene finnes over alt i denne bydelen, og det er ikke mange skritt mellom nye spennende vinkler og fargesammensetninger.

Paraplytak

Her er blåbyprosjektet endelig gjennomført slik det var tiltenkt. På bakken finnes blåfarget keramikkstein med innsgraverte navn på folk som har donert. Innimellom brosteinen er lysende brikker lagt ned i fortauet fra hele blåbypaletten. På en lun og åpen plass har noen hengt opp fargede paraplyer som tak. Bildet av Sortlands blå fortau og fargede paraplyer er kjent både i Norge og i utlandet gjennom sosiale medier som Instagram og Facebook. ”Sortland is one of those charming must see attractions in Norway” skriver 2018-utgaven av Lonely Planet. Noen år tidligere beskrev reiseguiden Sortland som ”a downright ugly modern sprawl” og sa at Sortland bare er interessant for folk som vil bytte buss ...

Sjel

Gammelbyen mellom Torget og Hotellet har kraft i seg til å bli Sortlands sjel og stolthet. Som Trondheims Bakkland, som Mosjøens Sjøgate, som Bergens Brygge og Stavangers fargegate. Sortland ”Gammelby” er et eksempel på et prosjekt som vil være levende også etter butikkenes stengetid, og hvor ringvirkningene er store for resten av sentrum. Et eksempel på noe som ikke bare vil lokke turister, men kan trekke til seg kunstnere, unge tilflyttere, ildsjeler som vil bidra og være med. Her vil de bo og bli. Bra steder appellerer til bra folk. Og bra folk avler bra folk. Kan det bli bedre?

Puls

Sortland i dag er ikke den samme som den var. På bare femten år har den vesle byen ved sortlandssundet både blitt blå, fått et kulturhus og klart å sjarmere til seg en av Norges største utendørskonserter!

Det er en puls på Sortland, en gryende stolthet. Den blå byen har begynt å markere seg nasjonalt som en kreativ by full av kultur og folk som står på. Men med denne bevisstheten kommer det også krav. Krav om noe mer enn ruvende bygninger, mørke gater og innadvendte kjøpesentre. Et ønske om noe mer langsiktig og viktigere enn kortsiktig profitt. Gjennom år med utvikling har Sortland fjernet mye av sitt opprinnelige. På veien har kanskje byen mistet noe viktig som byen trenger. Tenker vi bare kortsiktig profitt, enkel arkitektur og billige materialer risikerer vi å skyte oss selv i foten på sikt. Kanskje er vi der allerede.

Overmoden

I møte med nåtiden og dagens krav tror jeg derfor tiden er overmoden for å tilby noe MER. Liv i sentrum skapes ikke gjennom store, kompakte leilighetsbygg med priser som er uoppnåelig for dem som skaper. Liv skapes gjennom lekenhet, kreativitet, visjoner og gode tilbud som folk vil ha. Det bør være i alles interesse å få til. Bygges noe dødt, dyrt og livløst, blir Sortland også et hakk mer dødt og mer livløst, som igjen vil skape negative ringvirkninger for atmosfære, trivsel og mindre omsetning i butikkene. Får man til noe bra, blir ringvirkningene bedre for alle.

Sprø

Joda. Jeg vet ideen over er sprø som svor. Men smak på den likevel! La dine egne drømmer fly - og tenk på hva slags Sortland du selv ønsker og vil ha.

Sverre Bjørstad Graff