Rådmannen i Sortland har fått i oppgave fra politikerne å kutte 20 mill kr for å få neste års budsjett i balanse. Han ser (selvfølgelig) at de som rammes av nedskjæring, vil reagere. Det er beklagelig da at han prøver å gjøre reaksjonene ”tannløse” ved å uttale: ”reaksjoner (som er) betydelig større enn det er grunnlag for”. For å dra det litt i samme trasige lei: kan rådmannen huske det svenske radarparet Hasse og Tage? I sin vise ”Efter kaffet” sier man om dem som protesterer:  låt dom holda på bara.

Vi skal ikke gå inn på de ulike kuttene som er referert på s. 6 i bladet Vesterålen lørdag 8. november. Vi konstaterer bare at opplistinga i denne omgangen gjelder de svakeste gruppene, som sykehjemsplasser, psykiatri , avlastning og miljøtjeneste for funksjonshemmede. Skolen skal også bidra til kommunens nedskjæring. Ingen av disse gruppene er barrikadestormere.

Rådmannen sier at det blir vanskelig å kutte 7 sykeheimsplasser. Eller som det tenkes: stenge ei avdeling på Håløygtunet. Det er to prinsipielle aspekter ved ei slik tenking. De demente som bor der, har allerede flytta fra heimen sin, og noen av dem flere ganger før de nå har fått sitt faste bosted. Dette er ei sårbar gruppe som ikke tåler omskiftninger både med sted og kjente rundt seg. Dette handler om verdighet i alderdommen! Det blei sagt i samme avis at man vil se dette i sammenheng med andre saker, for eksempel i samarbeid med andre kommuner. Skal vi kjøpe ledige rom utenfor kommunen? Om så er, så minner det om det å få stallplass til hesten der en plass er å finne.

Det andre aspektet er kompetansen hos et personale som må forlate. Kompetansebygging er ikke gjort over natta. Trygge og gode sykeheim er avhengig av kompetent personale og nok personele slik at jobben kan gjøres etter forskriften. Vår forskrift er stadig Verdighetsgarantien. Vi veit at fra slutten av dette tiåret og framover vokser antallet eldre kraftig, og presset på sykeheimsplasser vil kreve tilgjengelighet og kompetanse. Jo, vi veit at det koster å være fattig. Vi ser bare ikke rettferdigheten i at disse gruppene skal betale en uforholdsvis stor del av velferdsgodene for oss som har bevilga oss goder utover det lovpålagte.

Kommunen har som målsetting folk skal få bo i egen heim så lenge som mulig eller så lenge de er i stand til det. Det er kompetente folk i heimetjenesten som sikrer både kommunens intensjoner  og ivaretar den heimeboende slik at institusjonsplass  ikke er nødvendig. Folk uten familie i nærområdet er mer sårbar. Å stole på frivillighet i de ulike gjøremål innen denne tjenesten er ikke gangbar tenking. Vi erfarer fra tid til annen at eldre bor heime til institusjonsplass blir tilgjengelig og at den som ønsker å bli mer ivaretatt, veies opp mot andre som er i lignende situasjon. Dette betyr at heimetjenesten får et enda større trykk på den tjenesten de skal utføre. Vi veit at arbeidsoppgavene i stillingshjemmelen er milevis fra ønskene til beboerne. Da er det lett for oss å slå fast at ingen politikere eller folk fra rådmannsinstituttet vil gå over i heimetjenesten nå når tjenesten skal skjæres med to og et halvt årsverk. Vi er fristet med å komme med det forslitte ”springmarsj i tjenesten!”, men det fortjener ikke de som fortsatt velger å stå i jobbene sine. All honnør til dem.

Den nye planen for omsorg og helsetjenesten i Sortland beskriver ei nødvendig utbygging av 40-45 sykeheimsplasser fram mot år 2030 og med oppstart rundt år -20. Det tar tid å tegne, beregne og kjøpe spiker. Det trenges også penger. Mange penger. Planen forventes vedtatt før jul ettersom den er en plan også for inneværende år. Da tenkes vel avsetning til dette formålet årlig? Det er ei forutsetning  for at kommunen kan ta vare på sine eldste om noen få år. En plan som har vært jobba fram av mange fagpersoner over år kan vel ikke sees bort fra sjøl om ikke planen tidfester igangsettelse av nødvendig arbeid? Den skal vel være et verktøy og ikke forbli svulstige ord?

For Pårørendeforeninga i Sortland, Freydis Finnseth Jensen.