I Vorlands fredagsbrev på nettsiden til Helse Nord RHF 6. desember, tar han opp kritikken av tjenestene innen psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Nord.
Det som fredagsbrevet viser svært tydelig, er at utsikten til pasientenes virkelighet ikke er særlig god fra direktørstolen.
«Den gyldne regel», som Vorland innledningsvis omtaler, har ingen relevans til det som skjer innenfor psykisk helsevern i dag. Han kunne vel knapt ha funnet noe mer fjernt å knytte det til, selv om han har laget sin egen versjon av den.
Vår kritikk retter seg blant annet mot at administrerende direktør og Helse Nord RHF styrer utviklingen av psykisk helsevern og rus uten å forholde seg til at –
- oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet pålegger større vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn innenfor somatikk. Dette viser tallene som Helse Nord selv har lagt fram. At direktøren påpeker nyanser i tilbudet opphever ikke dette.
- samhandling forutsetter at spesialisthelsetjenesten og tilbudet i kommunene er koordinert, og at Helse Nord retter seg etter statsrådens krav til at behandlingstilbud ikke skal legges ned uten at like gode eller bedre tilbud er på plass.
- forutsetningene for gjennomføring av omleggingen innen psykisk helsevern stiller som en politisk og klart uttrykt forutsetning for å sikre gode og trygge endringer, at den enkelte leder «tar ansvar for mer enn han selv har ansvar for.» Det vil si at den enkelte leder tar ansvar for helheten i helsetilbudet.
- det som Vorland omtaler som effektiv drift ikke uttrykker noe som helst om behandlingskvalitet. Styringskriterier som «Kostnader til pasientbehandling», «Konsultasjoner pr fagårsverk», «Konsultasjoner pr. pasient», «Gjennomsnittlig liggetid» og «Effektive senger» er knyttet til bedriftsøkonomiske vurderinger og sier lite eller ingenting om behandlingsresultater.
- arbeidet med å rekruttere gode fagfolk er slett utført ved flere anledninger innen Helse Nord RHF. Første forutsetning for å få tilsetting i stillingene er at de lyses ut og at driftsledere bidrar til utviklende fremfor nedbrytende arbeidsmiljø.
- nedgang i pasienttall ved flere DPS som nå legges ned, er et resultat av at inntakssystemet i spesialisthelsetjenesten kanaliserer pasienter tilbake til primærhelsetjenesten. Pasienter blir avvist med begrunnelsen «ikke syk nok». Med andre ord kan spesialisthelsetjenesten skape den virkelighet som passer inn i de økonomiske kriterier de styrer etter, og de gjør det.
-psykisk helsevern er styrt etter de samme driftsprinsipper som aksjeselskaper. For å finansiere investeringsbehov som er høyst påkrevet, skal det nå hentes midler fra driftsbudjettene med bl.a. 70-100 millioner fra Finnmarkssykehuset, 170 millioner fra UNN, 122 millioner fra Nordlandssykehuset. Det er midler som hentes fra pasientbehandling.
For styret i Mental Helse Nordland
Leif G. Strømdal, leder