Det skal gjennomføres endringer i politiet som sikrer økt politinærvær i hele landet, inkludert Nord-Norge, samtidig som forebygging og etterforskning styrkes.
Bakgrunnen for den kommende nærpolitireformen er både Gjørv-kommisjonens rapport etter 22.juli massakren; «myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig, og gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere» Også politianalysen fra 2013 konkluderer med at det må til endringer i politiet; «Dagens tjenestestruktur er i dag et reelt hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og å tilby gode polititjenester lokalt.» Det må være lov å spørre seg om ikke min kollega fra Sp har lest noen av disse rapportene? Registrerer at Sp også i denne saken ønsker at nesten ingen ting skal endres – det meste skal være som før. Av dagens 354 tjenestesteder er det bare 24% av disse som har en politibemanning som gjør at de teoretisk vil kunne være i stand til å sette opp en døgnkontinuerlig patrulje.
Politiet møter også helt andre utfordringer i dag enn den gangen da dagens kart over politi-Norge ble tegnet. Kriminaliteten er blitt mer organisert, kompleks og grenseløs. For å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet er det viktig at vi gir politiet de nødvendige virkemidler for å løse sitt samfunnsoppdrag i tråd med befolkningens forventninger – ikke bare i dag, men også fremover.
Hvem er de beste til å vurdere politiets struktur og utfordringer? - politikerne eller etaten selv? Når etaten, etter en så knusende dom som de fikk gjennom de tidligere nevnte rapporter selv konkluderer med at strukturendringer må til, ja så mener jeg den viktigste jobben vi som politikere kan gjøre er å ta de på alvor. Vi må la politiet få de rammevilkårene de behøver for å gjøre den jobben vi som samfunn forventer av dem.
Margunn Ebbesen. Høyrepolitiker og medlem av justiskomiteen.