I et oppslag på Vol.no redegjør byplanleggerne Kristine Røiri og Raina Kristensen for overordnete forvaltningsorganers reaksjon på det lokale forslaget til den nye byplanen som er under utarbeidelse. I den forbindelse er det åpnet for lesernes kommentarer til saken.
Jeg har nettopp lest de fire første kommentarene. Det er ikke ofte man får slik usaklig og kunnskapsløs sjikane på trykk. I den forbindelse ville det være en forsømmelse å ikke prøve å bidra til en noe mer nyansert forståelse av verden. Jeg tilstreber B-timenivå på min framstilling:
Offentlige reguleringer fører ofte til ulemper for private interesser.
Det er derfor et allment godtatt prinsipp i dette landet at det offentlige i slike tilfeller skal kompensere for ulempene.
Det er rettsregler for hvordan dette skal foregå, - og verken de 4 brave debattanter, eller jeg kjenner vel mange eksempler på at det offentlige har ”overkompensert”?
Så til den direkte forbindelse til Arild Inga. Det er reaksjonene fra myndighetene på fylkes-nivå som er utgangspunktet for planleggernes påpeking av mulige kompenserende tiltak for den lokale reindrift. Arild Inga som lokal reineier, kjenner nok saka, men som politiker har han ennå ikke vært i befatning med den, - og vil kanskje heller ikke komme i befatning med den.
Arild Ingas redelighet og formelle ryddighet samt norsk lov forhindrer nemlig at han som po- litiker urettmessig får noe med saka å gjøre. I kommunestyret sitter det flere representanter med private interesser som kan berøres av offentlige vedtak. Da kreves det at deres habilitet (jeg forutsetter at debattantene kjenner dette begrepet) prøves mot gjeldende lovverk. Som oftest er det representanten sjøl som stiller sin habilitet i spørsmål. Arild Inga har ikke vært noe unntak i så måte. Jeg mener sogar å huske at han har fått sin habilitet godkjent etter at han sjøl stilte den i spørsmål.
Jeg har opp gjennom livet møtt Arild Inga i mange sammenhenger. Han representerer et annet politisk parti enn meg, og vi stemmer nok ofte forskjellig. Men jeg har aldri funnet grunn til å trekke hans integritet og redelige ryddighet i tvil.
Debattantenes tillit til politikere generelt, deres oppfatning av prioriteringa mellom de forskjellige reguleringsformål eller holdbarheta i deres dyrepsykologiske vurderinger er ikke tema i dette innlegget.
Mvh Ove Eirik Jensen, kommunestyrerepresentant for Rødt