Det slås fast i deltakerlovens § 1 og i havressurslovens § 2 og 7. Høsting av havets overflod har alltid vært den økonomiske bærebjelken i bosettinga langs kysten.
Sjømatindustriutvalgets flertall, som støttes av fiskeriministeren, foreslår å oppheve deltakerloven og fiskesalgslagsloven (råfiskloven), i tillegg til trålernes leveringsplikt og industriens bearbeidingsplikt, som allerede er uthulet. De ønsker at fiskekvoter skal kunne selges fritt til høystbydende.
Deltakerloven og de andre lovene for regulering av havet er ikke overflødig, slik regjeringa påstår. Det er disse lovene som garanterer kystbefolkninga fri adgang til å høste av havet, og hindrer at allmenningen stenges ute fra fisket. Disse lovene må tvert om løftes opp og sikres i Grunnloven.
Regjeringas forslag innebærer at retten til å livnære seg av fiske i Norge overføres,irreversibelt og til evig tid, til de mest kapitalsterke eiere av fiskeriselskap, om så med adresse på Aker Brygge eller Kypros. Med EØS-avtalen i bunnen vil norske myndigheter ikke kunne hindre at eierskapet til vår evigvarende nasjonalformue – av større verdi enn olja i Nordsjøen – havner i utenlandske skatteparadis, utenfor kontroll av norske myndigheter. Dette er konklusjonen i en rapport som Stortinget nylig har fått laget.
Hovedregelen i deltakerloven er at retten til å eie fiskefartøy er forbeholdt aktive fiskere, bosatt i kystnære strøk i Norge. Ifølge EØS-avtalen er det fritt fram for utenlandske aktører å investere i hva man vil over landegrensene. Men når det gjelder fiskefartøy fikk Norge et unntak. Det er dette unntaket som settes i fare dersom regjeringa opphever deltakerloven.
Rødt går imot ei slik utvikling, og støtter kystopprøret og fiskeriorganisasjonenes kamp mot innstillinga fra Sjømatindustriutvalget. Rødt støtter helhjertet
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge og fiskar- og kystfiskarlagenes kamp mot innstillinga fra Sjømatindustriutvalget.
Ingeborg Steinholt, gruppeleder for Rødt i Nordland fylkesting.