Fra mine dager som referent i Øksnes kommunestyre tidlig på 90-tallet står sitatet fra Ap-veteranen Kristian Steffensen ennå klart i hukommelsen:

”Si meg; har vi noen gang brøytet vegene med OVERSKUDD her i kommunen?”

Det klart retoriske spørsmålet var rettet mot en rådmann som hadde levert sitt forslag til revidert budsjett midtvegs i året, og med bedriftsøkonomisk språk slått fast at teknisk sektor hadde ”gått med underskudd.”

Det hadde som vanlig vært en tøff førvinter,og pengene som var avsatt til brøyting resten av året var brukt opp. Det var tid for omprioriteringer. Etter hvert har vi blitt så vant med begrepsbruken i stat og kommune at vi ikke lenger stopper opp og tenker over saken like kontant som kommunestyreveteranen fra Øksnes.

Det både vaskes, pleies, opereres og undervises med underskudd. Men hva betyr det, egentlig - annet enn at folk faktisk bare har utført den jobben som måtte gjøres? Og at det faktisk har vært mer å gjøre den siste tida enn planleggerne tok høyde for? Hva betyr denne begrepsbruken når det offentlige oppretter foretak og lager økonomisystemer etter modell fra det private næringslivet?

Jo, når våre felles skattepenger forvaltes i systemer som tror de driver butikk istedenfor leveranse av offentlige tjenester, gis det seg særdeles interessante utslag.Den siste uka har en av disse brutt overflaten i form av kriserop om ambulanseberedskap. Ambulanser skal parkeres fordi Nordlandssykehset ikke vil bruke penger på å leie inn vikarer eller lønne fast ansatte på overtid ved sykdomsforfall.

Tonen i krisenotatet som i forrige uke ble spredt til ambulansestasjonene henleder tankene til hvordan man snakker med de ansatte i en bedrift der en konkurs er nært forestående. ”Hei alle sammen, vi er dessverre kommet til et punkt jeg lenge har håpet vi skulle unngå” innleder ledelsen sitt skriv der det gjøres klart at tidligere innsparingstiltak ikke har gitt nok effekt, og at hardere lut må til.

I tillegg til å skjære ned ambulansetjenesten, vil fødende kvinner i Lofoten kunne møte sommerstengte dører på lokalsykehuset sitt. De må heller levere nye verdensborgere i Bodø eller på Stokmarknes - fordi det lønner seg bedre.

Årsaken til elendighetener at helseforetaket Nordlandssykehuset har fornyet byggene sine i Bodø og i Vesterålen. Som alle andre bedrifter har de lånt penger til utbygginga, og som alle andre låntakere må renter og avdrag betales. Foretaket har møtt veggen ved første forfall, og har måttet spare inn penger over hele fjøla for å være i stand til å betjene gjelda si.

Så når du ramler om og lurer på hvorfor du må vente en halvtime ekstra på sykebilen fordi det ikke fantes penger til å leie inn vikar på den bilen som egentlig skulle kjørt, er forklaringen enkel: Foretaket har lånt så mye penger på annet hold at de er på konkursens rand.

Konsernet har gitt dem klar beskjed om å spare der man kan. Og akkurat den tjenesten du etterspør, lønner seg ikke. Du er en ren utgift, en underskuddspost. Dessverre, sånn er det.

Man fristes til å gjenta Ap-kjempen fra Øksnes, og spørre om sykehustjenester noen gang har vært drevet med overskudd her i landet?