Mange har lagt vekt på den enorme verdiskapningen som finner sted i oppdrettsindustrien. Det er ingen tvil om at utviklingen i denne næringa gjennom de siste tiårene er større enn noen kunne ha forutsett. Historien om oppdrettsindustriens fremvekst er i det hele tatt en historie om en næring som har vokst over hodet på myndighetene både når det gjelder forventninger og reguleringer.

Nordland er Norges største oppdrettsfylke. Med det følger et stort ansvar for å sikre et bærekraftig forvaltet, høstbart og minimalt påvirket marint økosystem. Vi i Nordland bør da også gå foran og ha horisont vid nok til å agere proaktivt.

I dag er oppdrettsindustrien antakelig det største naturinngrepet i norske fjorder noensinne. Det er cirka 1.000 ganger mer oppdrettslaks enn villaks langs norskekysten. Spredning av lakselus, resistensproblemer, økte utslipp av lusemidler, avfall fra anleggene og rømt oppdrettslaks skader villaks, sjørett og krepsdyr og påvirker økosystemene langs kysten kraftig. I tillegg kommer miljøproblemer knyttet til forproduksjon og alvorlige utfordringer knyttet til fiskevelferden.

Forrige fredag kom nyheten om at verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest melder seg ut av FHL, blant annet fordi de er lei av det ensidige vekstfokuset i havbruksnæringas viktigste interesseorganisasjon. Det var et tydelig signal til den politiske styringen av Norge, med ansvar for å stille krav som stimulerer til teknologiutvikling, langsiktighet og bærekraft. Ønsker vi å stille tøffe krav som tvinger næringa til å investere mer av sitt overskudd i fremtidsrettet havbruksteknologi? Eller skal vi videreføre et regime der det lønner seg å stagnere i en teknologi som ikke er bærekraftig?

Det er dette valget Stortinget står ovenfor når havbruksmeldingen skal behandles de neste månedene.

Stortingsmeldingen fra regjeringen varsler noe vi aldri så fra den rødgrønne regjeringen, nemlig en gryende erkjennelse av at næringen må reguleres på en helt annen måte enn i dag. Det er svært spennende at meldingen skisserer en langt mer systematisk miljøstyring av oppdrettsindustrien. Men det foreslåtte trafikklyssystemet vil ikke ha noen som helst effekt hvis det lyser grønt nesten hele tiden. Det blir avgjørende med tøffe miljøindikatorer for både lus, rømming, avfall, medisinbruk og fôr. Vi må få et regime som faktisk sikrer en overgang til lukkede anlegg, eller anlegg med tilsvarende miljøstandard. Utslipp fra anlegg må behandles like strengt som punktutslipp på land.

Dessverre kan det se ut til at Fiskeriministeren ikke har etablert de indikatorene som trengs for at trafikklyssystemet skal begynne å virke. Et eksempel på at dette er at tiltak ikke vil bli satt i verk før mer enn 30 prosent av villakspopulasjonen dør, på grunn av luseinfeksjon.

Et annet eksempel er at verken avfall, eller rømming er inkludert som miljøindikatorer overhodet. Ved å ignorere noen av næringas største miljøproblemer risikerer regjeringen at meldingen blir et slag i luften som ikke skaper den teknologiutviklingen og den bedringen i miljøtilstanden som er helt nødvendig.

En lakmustest på om indikatorene holder mål, bør være å teste dem på den kritiske lusesituasjonen næringa opplevde sommeren 2014. Om systemet virker burde denne miljøtilstanden medføre rødt lys langs store deler av kysten og omfattende nedslakting for å redusere lusepresset.

- Bent Bakkan, Førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Nordland