Jordbrukets krav er levert - et krav for økt matproduksjon på norske arealer.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) og Norges Bondelag la fredag 24. april fram jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger. Kravet følger opp Stortingets mål om økt produksjon og landbruk over hele landet. Kravet er på 950 millioner kroner, eller 24.100 kroner per årsverk. Disse tall er basert på økte kostnader og samme, kronemessig, inntektsutvikling som andre yrkes grupper har.

”Økt produksjon i hele landet der alle er med, store og små” sa landbruksminister Listhaug, da vi var med næringslivsdelegasjonen til Grüne Woche i Berlin tidligere i år. Hvor lite som er små og hvor stor stor er får vi se når regjeringen kommer med sitt svar. Det som vi i NBS er mest opptatt av, er at produksjonen av mat skal være mest mulig basert på lokale ressurser. På grunn av dette stiller vi som krav at kornproduksjonen i Norge skal støttes og stimuleres mer. Korn er nøkkelen for å øke matproduksjonen i Norge.

Helheten

I NBS vil vi ikke være i alt for stor grad avhengig av lasteskip med soya som kommer hver måned til Norge. Tiden der vi i Norge kan tenke at alt kan kjøpes med penger er forbi. Vi har i tillegg et ansvar for matvaresikkerheten i verden og har en plikt å produsere mat på de tilgjengelige ressurser. Så dette med jordbruksforhandlinger handler ikke bare om at bønder skal ha mer midler fra staten for å få en inntekt som er sammenlignbar med andre yrker i Norge.

Dette handler også om matvaresikkerheten på verdensbasis. Dette må ses helhetlig på. Det er faktum at kornlageret i verden er bare for noen uker. Det betyr at hvis det skjer en naturkatastrofe i et land med stor kornproduksjon, så stiger prisen på verdens marked enormt, også går det relativt kort tid før vi må finne andre proteinressurser til mennesker og dyr.

Omfordeling

Fjorårets jordbruksoppgjør resulterte i en stor omfordeling av penger fra små til store bruk, og et frislipp i forhold til hvor mye tilskudd enkeltbruk kan motta. Noen fikk ekstrem mye større inntekter på grunn av tilskuddet. Denne politikkendringen som kom i fjor, er vi grunnleggende uenige i.

Vi mistet da flere virkemidler for å kunne utjevne inntekter mellom ulike bruksstørrelser og produksjoner. Skal vi øke matproduksjonen i Norge, slik det er full enighet om på Stortinget, må vi sørge for at alle gårdsbruk får ta del i inntektsveksten, og at jordbruksarealet i hele landet blir drevet. I vårt krav har vi prioritert midlene på en måte som kommer flere til gode, sier Furuberg. I kravet foreslår faglagene å gjeninnføre begrensninger på hvor mye tilskudd enkeltbruk kan motta. Disse begrensningene ble fjernet som følge av jordbruksoppgjøret i fjor, og vi mener at dette svekker tilskuddenes legitimitet.

For min del synes jeg at begrensninger kunne ha vært større. Begrensninger på melkekyr og ammekyr er 100 dyr. Det er i total bare 43 bruk i Norge som har flere enn 100 dyr. Det viktigste er at vi setter en grense, og vi stopper utviklingen som stimulerer, gjennom tilskudd, at gårder blir større og større. Et stor problem med denne utviklingen er vanskeligheter med rekruttering fordi gårdene blir alt for dyre å overta. En større tetthet av dyr gir større sjanse for sykdom og som følge av dette mer medisin og antibiotika bruk.

Jeg mener at for å kunne produsere nok og sunn mat i Norge, trenger vi en omfordeling av midler som er til fordel for mellomstore og mindre bruk. Det er disse gårder som har mulighet å utnytte lokale ressurser, som beite, optimalt. Dette er den mest effektive måten å produsere mat på. Det er mer effektivt, og her skal vi se helhet igjen, å drive landbruk der ressursene er. Det må lønne seg å slå gress på de mindre markene også. For å kunne utnytte de enorme beiteområdene vi har i Nordland trenger vi flere bruk, ikke svært store og få enheter.

I årets krav fra faglagene er de store vinnere grovfordyr, spesielt melkekyr, ammekyr og sauer. Jordbrukets krav har en tydelig distrikts profil.

Lokal mat – Samvirke

Da landbruksministeren besøkte gården vår i fjor, prøvde vi å forklare henne at vi med 160 melkegeiter driver mest optimalt og effektivt. Jeg hadde som eksempel 300 geiter i tilfellet vi skulle bli nødt til å øke antall geiter. Da skulle beiteområde rundt gården bli overbeitet, vi skulle kjøre rundt på hele Vestvågøy for å kunne høste nok gress og vi skulle være mer avhengig av kraftfor.

Senere på landsmøte til NBS fortalte statssekretær Blåfjelldal eventyret om de 301 geiter som skulle til fjells for å gjøre seg feite. Dette var hennes eventyr på grunn av skrekkhistorien landbruksministeren hadde hørt da hun besøkte oss. Det var ikke en skrekkhistorie, men realiteten. Det var en reaksjon på en kronikk landbruksministeren hadde skrevet om lokal mat, geografiske betegnelser, mat med karakter og kvalitetsmerker.

Når jeg selger en ost som er produsert på gården kan jeg bare fortelle kundene om ost med karakter når osten er produsert av kvalitetsmelk av geitene som går på fjellet eller spiser gras som er produsert i dalen her. Ja, selvfølgelig kjøper vi inn kraftfor, men produksjonen er mest mulig basert på lokale ressurser. Vi dyrker til og med korn til krossing.

Landbruksministeren, Sylvi Listhaug, kan ikke skryte av lokal mat med karakter og geografiske betegnelser og samtidig omfordele tilskuddet til større bruk og mer avhengighet av importert kraftfor.

Satsingen på lokal mat er veldig bra. Dette er først og fremst takket Verdiskapningsprogrammet, som NBS står bak. Det som folk lett kan glemme er hvor viktig samvirke og mottaksplikten har vært for lokalmat-næringen. Risikoen for å prøve en ny næring med videreforedling på gården er mye mindre når en bonde vet at han/hun likevel kan levere til Tine eller Nortura. Dette har vært avgjørende for næringen.  Dessuten er Tine distributør for mange småskala osteprodusenter. Det er faktisk veldig mye bra som skjer i landbruket og pågangsmotet er stor! Så støtt dette, landbruksminister!

Det jeg hver gang er forundret over når jeg diskutere landbruk med politikere, er at vi er enig om hva slags landbruk vi vil ha; landbruk basert på norske ressurser. Og ja, selvfølgelig landbruk i hele landet. Diskusjonen handler mye om at vi trenger mer fokus på måten vi drive landbruk på. En matproduksjon der sunn mat og miljøvennlig produksjon er det aller viktigeste. Det er dessverre en enorm uvitenhet om hvordan midlene over jordbruksforhandlingen skal bli fordelt for at bøndene kan produsere på denne måten. Eller er det uvilje?

Ja, det blir garantert bråk om hvordan midlene i jordbruksforhandlingen skal bli fordelt.

Etter planen skal staten presentere sitt tilbud til jordbruket den 5. mai.

Marielle de RoosLeder Nordland Bonde –og SmåbrukerlagSentral styremedlem NBSØkologisk bonde og osteprodusent